I praksis…
Samtalekveldene i Haugerud kirke går nå inn i sitt 5. semester og vi ser fram til nye samtalegjester det vil bli spennende å bli bedre kjent med. I dette semesteret vil I praksis ... være gjennomgangstema - med temaer som Religion i praksis, Dialog og annet der tro viser seg i praksis. Samtalekveldene ledes av seniorprest Rødahl.
Vel møtt til semesterets første samtalekveld
onsdag 24. januar kl 19.00 i Haugerud kirke
der Vebjørn Horsfjord er kveldens gjest med temaet Religion i praksis.
Kveldens gjest
Vebjørn Horsfjord forsker på inter-religiøse relasjoner, religiøse minoriteter og religion og menneskerettigheter. Han har bl.a. vært ass. generalsekretær i Mellomkirkelig råd og generalsekretær for Det europeiske religionslederrådet. Han underviser nå ved lærerutdanningen på Hamar.
Han har nettopp gitt ut boken Religion i praksis på Universitetsforlaget.
Lagt til etter møtet
Svein Helge Rødahl ønsket velkommen og introduserte kveldens gjest, Vebjørn Horsfjord, som har doktorgrad i religionsdialog.
Først dreiet samtalen seg om religion i sin alminnelighet. Hva er religion? Ulike typer religioner? Hvor stor vekt legger andre religioner på begreper som tro, nåde, inkarnasjon? Horsfjord understreket sterkt at religioner har svært ulik karakter. De gir ikke ulike svar på de samme spørsmålene. De fokuserer på ulike spørsmål. For eksempel: Hos Luther er nåde et sentralt begrep. I mange andre religioner er dette mer likegyldig, der fokuserer en kanskje mer på rettferdighet. Rødahl spurte: Tror man i de monoteistiske religionene på den samme Gud? Og Horsfjord sa som sin mening at hvis en legger til grunn at Gud har lagt ned en lengsel mot Gud i alle mennesker, så må det være denne som er bakgrunnen for fremveksten av religionene og sånn sett strekker alle seg mot den samme Gud. Men de tanker og bilder vi har om Gud i ulike religioner, er ulike og til dels i motstrid med hverandre, og sett fra denne siden er Gud forskjellig for oss i religionene.
Så ble samtalen vinklet mot praktiske konsekvenser av ulike religioner. Horsfjord nevnte at religionen griper sterkere inn i dagliglivet i de fleste religioner, enn det vi er vant med i protestantisk kristendom, f.eks. fokuset på bønnetider, påkleding, mat osv. Innviede sikher klipper f.eks. ikke håret, noen religioner har ulike krav til tildekning (hijab, kippa), ortodokse jøders kosherregler osv. Horsfjord la imidlertid vekt på at for de fleste er det praktiske viktigere enn det teologiske, i den forstand at man tilpasser regler til virkeligheten i samfunnet og finner smidige løsninger. Derfor er det greit bare å spørre om en f.eks. lurer på om hva en kan servere andre og så finner en som oftest praktiske løsninger.
Horsfjord fikk spørsmål om hva som er felles for gudshusene i ulike religioner. Han svarte at de ytre sett kan være svært ulike. Men det er gjerne en viss estetikk, ro og verdighet knyttet til dem og en opptrer derfor respektfullt og kler seg bevisst. Norske turister i Søreuropa og andre steder kan med fordel opptre mer respektfullt i andres gudshus.
Etter at samtalen hadde vært inne på mange andre temaer, som ofringer, begravelsesskikker o.a., stilte Rødahl spørsmålet: Har du møtt mange pietistisk orienterte personer i andre religioner? Horsfjord svarte at det har han, men gjerne i møter om religionsdialog hvor oftest religiøse ledere opptrer. "Vanlige folk" ser gjerne mer praktisk på tingene og finner tillempninger. De strenge setter ofte standarden som vi dømmer andre religioner etter. Men da glemmer vi mangfoldet blant folk.
Nedenfor er det noen bilder fra møtet.