Det mest spontane er kanskje at vår vesle verden akkurat no ikkje ånder spesielt godt. Det er eit par veker til vi kan stemme i med pinsesalmens «Det ånder himmelsk over støvet, det dufter hjemlig gjennom løvet». Men bondedatra kjenner seg likevel heime ved denne dufta, ho er gjenkjenneleg og kallar fram alle barndommens mai opplevingar. Ho kallar fram dei tidligaste biologileksjonar om berekraftig jordbruk. Utan denne lukta ikkje brød på bordet eller mjølk i glaset. Dufta kan tene som metafor på ein livserfaring av at det er berre det livlause som er konstant idyllisk. Det levande jordiske livet har nebrytinga i seg, har avfallet, har døden i seg, - og det nye livet som veks ut av det.
Den digetale verda er luktfri, lurer faktisk på om det er ei svakheit.
Det er lite fraulukt å finne i salmeboka også, så difor får Elias Blix siste ordet med salma Kom Heilag Ande tonesett av Jakob Sletten.
516 Kom, Heilag Ande, himmeltrøyst
Tekst: Elias Blix 1883
Melodi: Jacob Sletten 1924
1 Kom, Heilag Ande, himmeltrøyst,
du hjartans von og vinning!
Kom ned og lei oss med di røyst,
med ljos og råd og minning.
Kom til din kyrkjelyd
og Kristus for oss tyd!
Lat livet i ditt ljos,
som elvi til sin os,
til himmerike renna!
2 Kom ned som ljos i mørke stad,
som vårdag over vangar,
som sumar utan solarglad,
som vind med søte angar!
Kom ned og fyll ditt hus
med heilag lovsongs sus,
lat i ditt tempeltjeld
ein stendig altareld
i takk og bøner brenna!
3 Kom ned som solskin over mold,
så natt og frost må røma!
Lat Ordet bera hundre foll,
og Herrens hage bløma!
Kom ned med livsens gror!
Gjer hausten rik og stor!
Kom ned og kyrkja bygg,
så ho kan standa trygg
når alt på jord skal falla!