Eg reiser i dag til min gamle far i Trøndelag og blir der ei vekes tid. Det går vel an å tenne eit lys i Trøndelag og tenker eg. Vi tek oss kanskje ein tur til grava til mor mi. Plar gjere det på denne tida.
Eg tek vegen opp til kyrkja i Volbu over den ny raka kyrkjegarden. Grunna korona tillyste vi ikkje felles dugnad med kaffi og greier, men folk har gått rundt og ordna, nokre venter kan hende på litt varmare ver. I går kveld trødde soknerådet til og reinska opp det som var å ordne rund omkring.
Så fin ein ting å gå der å stelle og rake. Ta hand om minner og glede seg over det gode som har vore, kan hende også måtte forsone seg med eit og anna som ikkje var så godt og. Og så sprett det grønt gras, og nye blomar er sett ved gravene. Akkurat som om vi tek del i ei førebuing til nytt liv når vi held på slik. Ryddar unna og gjer klart!
Salmediktaren Landstad skal på sitt vis og få gjere det heile vakkert.
887 Jeg vet meg en søvn i Jesu navn
Tekst: M B Landstad 1851
Melodi: Christian Fugl omkr 1860
1 Jeg vet meg en søvn i Jesu navn,
den kveger de trette lemmer.
Der redes en seng i jordens favn,
så moderlig hun meg gjemmer.
Min sjel er hos Gud i himmerik
og sorgene sine glemmer.
2 Jeg vet meg en aftentime god
og lengter vel somme tider
når jeg er av reisen trett og mod,
og dagen så tungsomt skrider.
Jeg ville til sengs så gjerne gå
og sovne inn søtt omsider.
3 Jeg vet meg en morgen lys og skjønn,
der synges i livsens lunder,
da kommer han, Guds velsigned' Sønn,
med lystelig ord i munne.
Da vekker han oss av søvne opp
alt uti så sæle stunder.
4 Den morgen, den har jeg meg så kjær
og drager den titt til minne.
Da synge jeg må og se den nær,
den sol som strør gull på tinde,
som småfuglen ut mot morgenstund
opp under de høye linde.
5 Da treder Guds Sønn til gravens hus,
hans røst i all verden høres.
Da brytes alt stengsel ned i grus,
de dype havsgrunner røres.
Han roper: Du døde, kom her ut!
Og frem vi forklaret føres!
6 Da åpnes den dør til himlens stad,
der nevnes de kårnes navne.
Gud, la oss da alle møtes glad
og ingen av våre savne!
Det unne oss Gud for Kristi blod,
vi måtte i himlen havne!