Det var etterlengta og det gav effekt regnet. Plutseleg vart dei grøne, åkrane og trea. Åh enn å bli dusja over av noko som fekk ein til å bli frisk og ny som dei, fulle av kraft, duft og liv! Vi stundar til pinse, så da er det berre å vente og ta imot:
226 Kom, regn fra det høye
Tekst: Joshua Stegmann, 1714. Oversett: Hans Adolph Brorson, 1734
Melodi: J.A Freylingshausen, 1714
1 Kom, regn fra det høye, la jorden opplives
som blomstrende dal,
så alt hva vår Jesus har lovet, må gives
i tusene tall!
Du ville det arme,
fortørrede mot
forfriske og glede,
og kilder innlede
av paradisflod, av paradisflod!
2 Kom, kjærlighetslue, la hjertene brenne
i enhetens ånd!
Bind sammen oss alle som fikk deg å kjenne,
med kjærlighets bånd!
Fra deg ei å vende oss ut eller inn,
men redelig vandre
og aldri forandre
det himmelske sinn,
det himmelske sinn.
3 Kom, sjelefred, la vår samvittighet eie
din liflige ro!
Din glede som kveger på tungeste veie,
her inne la bo!
Og tal til mitt hjertes den dypeste grunn:
Fred vil jeg deg give,
jeg hos deg vil blive
til ytterste stund,
til ytterste stund.
4 Vår barneretts vitne, hjelp Abba å sige
med munn og med sinn!
Gi visshet i troen til oppad å stige
med trofaste trinn!
Og vis meg, så titt du, o salighets pant,
om himlen erindrer,
hvor kronen den tindrer
som Jesus oss vant,
som Jesus oss vant!