Da var det min tur å ha åpning. Hvordan gripe det an i dag? Skal jeg dykke ned i mismot og korona? Eller overse det og ha fokus på helt andre ting? Det er vanskelig å kom helt unna tilstanden vi e omgitt av, men samtidig jobber hodet mitt hardt med å hold motet og positiviteten opp, mellom pressekonferanser, munnbind, avstand og fravær av kontakt med venner og familie.
For min del bruke æ musikk- låter og tekster som kan gi mæ enkel og nyttig påfyll- i form av tekst eller melodi. Som Staut sin «Sjå Sole»- «Høre på bekken, koss det sildrar, gjømmer vintern i ei elv.Late tima og lange kvelda – ligg å venta på dagen som kjem.» Tekst som gir mæ urokkelig tru på at det bli vår, sjøl etter den mørkeste vinter.
Der andre høre podcast`s eller ei fast spilleliste har æ ei vanvittig sprikende spilleliste med ulik form for humørbehandling. Det ble min medisin for 20 år siden når æ ikke så noe lys eller håp for framtida. «Ei lampe som lyse i mørket, og lose dæ ut og fram, som tar dæ bort og hjemmefra, men også tar dæ hjem» (av Ola Bremnes) med Hekla Stålstrenger. Refrenget som minne oss på at vi alle treng noe som vise oss vei i mørket.
Musikken og sangan bruke æ også for ikke å noen gang igjen, få det så mørkt,- ei heller i en pandemi, gjennom å husk gode mantra og visdomsord som : «Hakuna Matata- to besnærende ord, Hakuna Matata- en skjønn metafor. Du glemmer sorger, som du møter på jord. Det er en problemfri, filosofi! Hakuna Matata!» For hvilket hodet kan vel krangle mot Hakuna Matata?
Eller hvis man bare treng å takke Gud, livet og verden for den man får del hverdagen med gjennom Hellbillies «Den fineste eg veit»- «For når dyna varme kring oss båè to i mørke natta, ska æ kviskre i øyre ditt å svare på,- koffor DU e den finaste eg veit.»
For av og te kan det vær vanskelig å husk på alt det fine man har, og takknemlighet for det. «Når ditt sinn monne flyve så vide omkring og det er som jeg glemmer de nære ting». Da lar æ Karianne Arntzen Band og «De Nære ting» minne meg på at selv om det virke grått og trist så må æ husk å «Gå inn i min stue kor liten den e, så rommer den noen mitt hjerte har kjær». Og det er kanskje det viktigste av alt. Å minne seg selv på alt som faktisk er fint rundt en.
Som når man står på toppen av Trondheim « Å ser stjernan som skin over Trondheim i natt», mens man i lomma har med seg «ett bile ta`n Ivers , nån krona fra a mor. Ett kart som vise fram kor`n kjem fra på jord. To lysholmer og ei RBK skjort, det e alt det som treng for å få te nå stort.» (Åge Aleksandersen)
Og da tenke æ «sjøl om æ har hodet mitt på mange plassa og lar mæ styre av for mang kompassa og om æ har ramla sammenfalt ned vil æ reis mæ opp for det!»(Trønder, Forente Trøndere)
Og om vi da e i Pandemi mørket så må vi «se lyset i det fjerne. Og det er kaldt og vi søker varme fra en stjerne. Æ tenker opp, når jeg er ned for æ e en optimist!»(Jahn Teigen)
Og sjøl om Volbeat mene nokka e «For Evigt» så avslutte æ som æ æ startet med trua på våren og sommeren sammen med Staut! «Sjå sole, e må nyse, tenk så gøtt med ska ha det i lag. Ligge mykt i ei eng som gjør nytta si som seng. Bærre gå, hånd i hånd en sommer dag!»
FOR Gud velsigner Deg, hvert minutt av din tid, hver en dag av ditt liv! Må Gud velsigne deg!