(Denne artikkelen er laget av Agder og Telemark bispedømmekontor)
Konferansen er lagt til Kristiansand fra 12.-13. november. Det er femte gang Den norske kirke arrangerer en slik konferanse der inludering av mennesker med utviklingshemming er hovedfokus.
Ansatte og frivillige fra hele landet kommer sammen i Lund kirke disse dagene til et spenstig program med foredrag, verksteder, seminarer, konsert og gudstjeneste. Biskop Stein Reinertsen var med under konferansen sammen med direktør i kirkerådet, Ingrid Vad Nilsen.
Kirken er ikke hel uten at alle er med
Begrepet HEL spiller på at kirken og menigheten bare er hel, når alle får muligheten til å delta på lik linje. Rune Rasmussen, spesialprest og leder av komitéen bak konferansen, sier det slik:
- Som kirke utfordres vi til å se alle mennesker som en ressurs. Og vi utfordres til å være et fellesskap som inkluderer hele den menneskelige mosaikk, som ser på forskjellighet som en berikelse. Deltakelse må betraktes som det normale for alle, sier Rasmussen.
Erik Carter fra Vanderbilt University i Nashville, USA, har spesialundervisning som forskningsområde. I tillegg et han en aktiv kirkemann. Denne kombinasjonen har gitt han en innsikt i hva ekte integrering av utviklingshemmede innebærer. Får å nå målet om ekte integrering er det nødvendig at mennesker med utviklingshemming opplever å høre til. En rekke faktorer må være oppfylt om man skal føle tilhørighet til menigheten:
- For det første må mennesker med utviklinghemming være til stede i våre kirker. I enkelte menigheter er denne gruppen praktisk talt fraværende. Slik kan det ikke være om vi skal være en hel kirke, poengterte han.
-Å være invitert, bli gjenkjent og savnet
Han listet opp mange viktige kvaliteter som må være på plass om folk skal føle seg hjemme i menigheten. Dette er kvaliteter og handlinger som er like viktige for mennesker med utviklingshemming som for normaltfungerende mennesker.
Det dreier seg om at folk må inviteres, må bli ønsket velkommen og bli gjenkjent når de kommer tilbake. Videre må de oppleve aksept, støtte, omsorg og vennskap - ja være elsket. De må også oppleve at de er savnet når de ikke kommer - at det er behov for dem i kirken.
-Dette kan synes som selvsagte ting, men de kommer ikke av seg selv dersom menigheten ikke har et bevisst forhold til det, sa Carter.
Carter pekte på at mange mennesker med utviklingshemming er ensomme. De har i realiteten ikke noen venner utenom familien og de profesjonelle hjelperne, de som er betalt for å være sammen med dem.
- Som mennesker er vi skapt for fellesskap. Ensomhet er en større helsefare enn røyking og fedme til sammen. Dette er en utfordring for oss som kirke. Det handler om å dele våre liv sammen, sa Carter.
"Å gjøre bønn"
HEL-konferansens deltakere hadde i tillegg til foredrag, tilbud om en rekke seminarer og verksteder. Et av verkstedene handlet om bønnevandring der alle sanser kan tas i bruk. Dette er en bønneform der symboler og enkle handlinger erstatter eller supplerer ordene. Bønnevandringen, der man "gjør bønn", er et godt eksempel på en aktivitet i kirken der alle kan delta på lik linje ved god tilrettelegging.