Ingeborg Blindheim ønsker å undersøke prestens rolle som ansvarlig for den kirkelige gravferden, i det tette samarbeidet som i dag finner sted mellom pårørende, gravferdsbyrå og kirke. Det er en spenning mellom gravferden som en offentlig gudstjeneste, og de pårørendes ønsker og forventninger om privat tilrettelegging og særegen ritualisering av gravferden.
Ingeborg Sommer har vært prest i Skøyen menighet i Oslo i 14 år, og sier hun er svært takknemlig for å bli tildelt Olavstipendet for 2019. – Jeg ser fram til et annerledes år med faglig fordypning og forskning, på et tema som jeg jeg er svært opptatt av og bruker mye tid på, sier hun. Hun ønsker å jobber grundigere med dette fordi hun som prest jevnlig møter pårørendes forventninger til Den norske kirke, på både godt og vondt, og håper at dette prosjektet også kan bli til glede for kirken og andre prester som møter liknende problemstillinger i sin tjeneste.
Olavstipendet ble opprinnelig opprettet av kirkedepartementet for å øke kunnskapen om kirkens rolle i samfunnet, og for å styrke kirkens kompetanse for å løse dens oppgaver. Stipendet skal tildeles prester i tjeneste som ikke er innenfor et tradisjonelt etter- og videreutdanningsløp, som vil fordype seg i tema som kan bidra til utvikling av praktisk-teologisk kunnskap og kunnskap om praktisk prestetjeneste. I utlysningen av Olavstipendet for 2019 ønsket Bispemøtet søknader innen alle praktisk-kirkelige eller -teologiske temaområder. Samtidig ville Bispemøtet særlig imøtese prosjekter som tematiserer presterollen i en ny tid:
«Det å være prest har endret seg mye de senere årene. Det norske samfunnet er i økende grad pluralistisk i religiøs, verdimessig og kulturell forstand. Den norske kirkes dominerende posisjon er mindre bastant. Statskirkeordningen er avviklet, det samme er presters boplikt, og det er innført arbeidstid. Både innad i kirken og i samfunnet som helhet har synet på presten, prestens oppgaver og posisjon, blitt gjenstand for en utvikling. Hvilken betydning har disse endringene for prestetjenesten og kirkens arbeid?»
Ingeborg Sommer tildeles støtte til et prosjekt som Bispemøtet mener er aktuelt og svært relevant inn i den hverdagen nær alle prester i menighetstjeneste står i til enhver tid. Det er fortsatt et stort flertall som velger gravferd i Den norske kirke, og det er her vi treffer den største bredden av befolkningen. Samtidig, og kanskje av den grunn, er det antagelig her man best merker at kirken som forvalter av tradisjon og tro er satt under press. Vi tror at dette prosjektet vil være bidrag i arbeidet med dette, og komme til nytte for både kirken som helhet og for prestene i sitt daglige arbeid.