Artikkelen er avskrift av heftet "Til ære og pryd", skrevet av kunsthistoriker Kåre Hosar.
Møte og mangfold - det å være underveis
Thomas sa til ham: "Herre, vi vet ikke hvor du går hen. Hvordan kan vi da vite veien? Jesus sier: "Jeg er veien, sannhetene og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg". (Joh. 14, 5-6)
Menneskene er på vandring mot troen. Pilegrimsvandring er et gammelt tema i kirken som i de senere tiår er aktualisert. I middelalderen hadde Norge ett av Europas viktigste pilegrimsmål - Hellig Olavs skrin i Nidaros. Gjenom Hamar bispedømme gikk flere veier til Nidaros.
Biskopen bruker bispekåpen på Hamar, men også når biskopen er på reise i bispedømmet. De enkelte stasjoner som er gjengitt på kåpen symboliserer gjennom dette en vandring gjennom hele bispedømmet.
Bispekåpen er rik på symboler. Og det er en kompleks symbolikk. Symbolikken ligger på mange plan som går parallelt gjennom kåpens enkelte deler. Noe kan oppleves når man raskt ser på kåpen, andre sider ved symbolikken kommer først til erkjennelse ved en dypere kontemplasjon.
Pilegrimsvandring har to sider, den lokale og den globale. Den lokale gjennom Hamar bispedømme til Nidaros, og den globale til kristenhetens store pilegrimsmål. I kristen sammenheng snakker vi om den gamle middelalderske verdensoppfatning, og den kristne verden med de store pilegrimsmålene i Palestina og Europa. Disse lokale og globale pilegrimstradisjonene møtes i Nidaros. På bispekåpen er pilegrimsvandringen i verden gjengitt på høyre side, mens den lokale er på venstre side. I tillegg er den venstre siden Jesu menneskelige side mens den høyre siden er Jesu guddommelige side.
Langs kanten av hele stolpen går en lang rekke pilegrimer i form av røde kors. Hvert kors står for en pilegrim på vandring. Toget av pilegrimer passerer alle stasjonene på vandringen, som er spiritualitetens og naturens arnesteder.
Stasjonene er valgt ut som steder med sin spesielle genius loci - stedets spiritualitet. Langs ruten er det strødd roser og roseblader, inspirert fra Hamarkrønikens fortelling om middelalderens Hamar med de duftende roser i Den grønne gate.
Forarbeidet
Hamar bispedømmeråd besluttet at det skulle lages ny bispekåpe, og det ble utlyst en åpen konkurranse høsten 2005. Den oppnevnte juryen besto av bispedømmets fagråd for kirketekstiler og kirkeinventar (pilegrimsprest Arne Bakken, tekstilhåndverker Else Johnsrud, konservator Kåre Hosar og rådgiver ved bispedømmekontoret Ida Kristin Lie) sammen med kunstner Marit Aabel og biskopen (fungerende biskop Sevat Lappegard).
Interessen for konkurransen var stor, og det kom inn 20 forslag. Av disse ble fire forslag valgt ut til videre bearbeidelse. Resultatet var at Borny Farstad Svalastog ble valgt til å lage ny bispekåpe. Juryen begrunner valget slik:
"Svalastog har foreslått en bispekåpe som uttrykker både prakt og inderlighet. Kåpen vil bli storslagen på formen og det visuelle helhetsinntrykk. Den kunstneriske kvalitet blir god også i liturgisk sammenheng og uttrykker en biskops verdighet, samtidig som broderiene er et bilde på enkeltmennesket og den levende hånd. Symbolbruken er sentral og enkel å tolke, men likevel ikke avstengt og lukket. De broderte mønstrene er ikke bare dekor, men et uttrykk som er åpnende for tanke, perspektiv og skjønnhetsopplevelse. Det er stor detljering, men den kunstneriske kvlitet er god ogs åpå avstand. Det optiske blir et levende stykke kunst. Symbolene er tydelig kristne, bl. a. med Maria og Barnet. Selv om stedegenheten er mindre tydelig, er også den til stede. Det er kvlitet i matialene og teknikken. Kåpen er tidløs i uttrykket, og vil passe godt inn i alle kirker, både med hensyn til farger og til symbol. Svalastogs forslag gir et helhetlig svar på oppgaven, og oppfyller på en god måte de kravene som var satt til bispekåpen. Kåpen vil få en høyverdig form, samtidig som den bærer beskjedenheten i seg".
Kåpen ble bekostet av midler fra Marie Andresen f. Heyerdahls legat.
Kåpen er laget av hvit ull. Stoffet er håndvevd av spesialspunnet garn. Broderier er av silke, gull og sølv. I tillegg er det sydd på en mengde perler. Broderiene er delvis på selve kåpen, men mest på stolpen langs framkanten over nakken og på ryggskjoldet og spennet.
Marit Somby har vevd stoffet og brodert på kåpen, mens stolpene og ryggskjoldet er brodert av kunstneren selv. Kåpen ble tatt i bruk 7. november 2007, etter å ha vært på "vandring" og blitt presentert i alle bispedømmets prostier.
Venstre stolpe
- Første stasjon - Hamar
- Andre stasjon - Ringsaker
- Tredje stasjon - Ringebu
- Fjerde stasjon - Dovrefjell
- Femte stasjon - mot målet i Nidaros
Høyre stolpe
- Første stasjon - Jerusalem
- Andre stasjon - Betlehem
- Tredje stasjon - Santiago de Compostela
- Fjerde stasjon - Roma
- Femte stasjon Nidaros
Skjoldet
Kåpen
Spennet
Kunstneren Borgny Farstad Svalastog
VENSTRE STOLPE
Den venstre stolpen begynner nederst med levende vann. Jesus snakket om det levende vann med den samaritanske kvinnen ved Jakobs brønn (Joh. 4, 4-26). Vannet som veller fram og gir evig liv. Den som drikker av dette vannet blir ikke tørst igjen. Det levde vann er også omtalt i Johannes 7,38, der Kristus sier:
Den som gror på meg, fra han indre skal det, som Skriften har sagt, renne stømmer av levende vann.
Her er vannet representert med Mjøsa, og over der er Hamar framstilt med domkirkeruinen med de fire buer, hvorfra vannet renner som fra de fire livskilder. Det er dåpsvannet. Gjennom dåpen føres vi til Kirken og troen.
Første stasjon - Hamar
Hamar er sentrum i bispedømmet, slik det her er framstilt i sentrum av et granateple. Et granateple er gjerne brukt som symbol på Kirken. I et innesluttende skall ligger det mange enkeltfraø, slik kikren og menighetene har mange medlemmer.
Rundt Hamar ser vi et flettverk av røtter, røtter til den kjeden som går langs hele stoplen. Kjeder som denne finnes på mange middelalderske døpefonter i bispedømmet, blant annet den som nå står i Hamardomen på Domkirkeodden. På kåpen symboliserer denne kjeden troen. Troen som holder Kirken sammen. Men den er også Kristi stamtre. Denne venstre stolpen viser Jesu menneskelige side, og stamtreet går fra røttene opp til det første bildet, som viser kong David som spiller på den 10-strengede harpen. Jesus var av Davids hus og ætt, som vi hører om hos evangelisten Lukas i juleevangeliet. Jesu stamtre utgjør begynnelsen på Det nye testamentet (Matt. 1, 1-16). Denne menneskelige siden kan vi også lese om hos evangelisten Johannes:
I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud (Joh. 1,1). Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, den herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet (Joh. 1,14).
Andre stasjon - Ringsaker
Over kong David utvides kjeden og omslutter en rose. Denne markerer den neste stasjonen på vår pilegrimsvandring, ett av spiritualitetens arnesteder der spiritualiteten har fått leve og vokse gjennom tidene. Vi er i Ringsaker kirke, og til ære for Ringsaker kirkes herlighet - det store gylne alterskapet - er rosen omgitt av et gyllent skinn. Her i Ringsaker har de troende lagt store ressurser i å bygge en vakker kirke til Guds ære, her har de laget et stort alterskap som forteller om Jesu liv. Her finner vi blant annet en framstilling av Jesu stamtre, men her representert ved Marias foreldre Joakim og Anna. Ut av deres bryst vokser hver sin grein som vokser sammen og danner en rose, og i rosen sitter jomfru Maria med Jesusbarnet.
I denne kirken, ved dette alterskapet har mennesker gjennom tidene levd ut sin tro. her har spiritualiteten tatt bolig. Men Ringsaker var ikke målet, vandringen gr videre. På vår vandring treffer vi de to første av tolv apostler. De er bilder på Kirken, de tolv utvalgte som fulgte Jesus i hans liv som menneske.
Tredje stasjon - Ringebu
Over apostlene kommer neste bilde, med rosen innrammet ved siden. Vi er kommet til neste stasjon på vår pilegrimsvandring - Ringebu. Her har stavkirken stått gjennom hundreder av år og tatt imot de troende - de lokale troende og de på vandring.
Bildet viser Jesu fødsel, Maria med Jesusbarnet. Jesus ble menneske. Jesusbarnet sitter på sin mors fang med korsglorien rundt hodet sitt. Han strekker armene ut for å ta imot de troende. Maria med barnet er ett av de mest brukte motivene i kristen kunst. Særlig gjelder dette katolsk kunst, men Marie er Jesu mor i alle kirker. Også i norsk kirkekunst finner vi Maria med barnet, blant annet i et 1700-tallsmaleri i Fåvang kirke i Ringebu.
Fjerde stasjon - Dovrefjell
På den videre vandring støter vi på to nye apostler, før vi kommer til neste store bilde og over dette en rose i kjeden. Det er en Windsorrose, og står som symbol på den fjerde stasjonen - Dovrefjell. Spiritualiteten finnes ikke bare i kirker, men også i naturen. Det er en frostnatt, der bakgrunnen blir hvit overstødd med stjerner. På Dovrefjell føler man seg nær himmelen, og stjernehimmelen er overveldende.
Bildet tilknyttet denne stasjonen er Jesus på korset. Han er utstrakt mellom himmel og jord. Korset løftes av en seraf med sine seks røde vinger, og Jesus er omgitt av sin mor Maria og Johannes. Her avluttes Jesu liv som menneske. Frostnatten symboliserer nettopp dette tapet av Jesus. Men det er trøst å finne i troen, og den kan finnes i naturen, som på Dovrefjell. Den kan også finnes andre steder, slik som her symbolisert med de to blå blomstene, poesiens blå blomst.
Femte stasjon - mot målet i Nidaros
Vår vandring går videre, og vi passerer nok en gan gto apostler. Veien går nå over kåpens skulder og passerer et felt med teksten BERØR MEG. Herfra er den ene siden av veien blå, som symbol på vann og dåpen. På den andre siden er det en gylden farge, som symbol på korn og frø. På begge sider er det bladkranser fra livets tre, bladene som var til legedom for folket.
Veien går videre, og vi kommer fram til nakken. Der sprer kjeden seg ut til tre roser, som står for treenigheten, slik det kommer til uttrykk i trosbekjennelsene, både den augustinske og den nikenske.
Midt i nakken er det en stor åttebladsrose i en ring av perler. Rosebladene er også laget av perler. Dette symboliserer Nidaros, det er rosevinduet i Nidarosdomen. Vi er kommet til målet for vår pilegrimsvandring mot Nidaors. Samtidig fungerer dette som bispekåpens nakkekors, og det røde greske korset som går over åttebladsrosen har blå perler i korsarmene. Et kors i nakken er ikke nødvendig på en bispekåpe, men brukes på stolaer, fortrinnssvis i form av et gresk kors.
Åttebladsrosen symboliserer ukens sju dager. Det er seks skaperdager, en hviledag og den nye dagen, som er påskedagen da Kristus stod opp.
HØYRE STOLPE
Som på den venstre stolpen begynner også den høyre nederst med levende vann. Det er Betsdadammen, dammen ved saueporten i Jerusalem, der Jesus gjorde ett av sine under. I Johannes 5 fortelles det om dette. Vannet i dammen ble opprørt av en engel, og den første som steg ned i dammen etter dette ble helbredet fra det han led av. Jesus kom dit og traff en lam mann som ventet poå at vannet skulle opprøres. Men han kunne ikke selv gå ut i dammen, og hadde ingen til å hjelpe seg. Likevel ventet han ved dammen. Jesus ba ham ta båren sin og gå.
Vi kan følge troens kjede på pilegrimsveien også på denne stolpen. Den skiller seg fra den andre stolpen ved at dette er framstilling av den guddommelige Jesus. Pilegrimsvandring i verden har flere store pilegrimsmål, i hver sin himmelretning etter middelalderens verdnsforståelse. i øst er Jerusalem det store pilegrimsmålet, i sør Roma, i vest Santiago de Compostela og Nidaros i nord.
Første stasjon - Jerusalem
Jerusalem er kristenhetens sentrum. Der er det største og viktigste av pilegrimsmålene. Der virket Jesus, der døde han som menneske og der gjenoppstod den guddommelige Jesus.
I Jerusalem ligger Via Dolorosa, lidelsesveien Jesus gikk på vei til Golgata. Der går kristne pilegrimer korsveien til minne om Jesu lidelser. I Jerusalem ligger Den hellige gravs kirke, kirken som ble reist over Jesu grav.
Jerusalem er framstilt med tre roser. Vi er på den guddommelige siden, og de tre rosene har en dobbel symbolikk. De står for de tre teologiske dydene Tro, Håp og Kjærlighet, samtidig som de symboliserer treenigheten med Gud Fader, Jess Kristus og Den Hellige Ånd. De tre rosene kan også symbolisere gamle tiders verdensanskuelse, der Jerusalem var sett på som sentrum for de tre verdensdleen Europa, Asia og Afrika.
Pilegrimsvandringen i middelalderen hadde en europeisk verdensanskuelse, kristnhetens verden, der Jerusalem står som det østligste pilegrimsmål.
Ved denne stasjonen er det Jesu dåp som er framstilt. Han ble døpt i Jordan av Johannes døperen, og dåpen er framstilt med Jesus i vannet mens han blir overøst av Johannes. En engel ser på, og Den Hellige Ånd sender Guds velsignelse ned over dem.
Jesu dåp er et tradisjonelt motiv i kunsten. Det markerer Jesus som menneske og Gud, han ble døpt som andre mennesker, men Guds herlighet kom til ham gjennom Den Hellige Ånd. Over dåpen ser vi lidelsens røde farge.
Andre stasjon - Betlehem
Det andre store pilegrimsmålet i Palestina er Betlehem. Der ble Jesus født. Dette er det sentrale stedet for feiringen av Jesu fødsel i julehøytiden. Der står Fødselskirken som et felleskristent pilegrimsmål på stedet der det en gang stod en stall der Jesus ble født. På bispekåpen passerer vi to apostler før vi kommer til Betlehem, som er framstilt med fem stjerner - Jesu fem sår på korset.
Over de fem stjernene kommer vi til Bryllupet i Kana. Dette var ett av Jesu undere, der han skapte vann om til vin. Vi ser bryllupsgjenstene sitte til bords, der bruden er hvitkledd og iført krone. Foran bordet står Maria, Jesus, Maria Magdalena og Peter.
Bryllupet i Kana er også et tradisjonelt kristent motiv, mye brukt blant annet i gammel norsk billedvev.
Tredje stasjon - Santiago De Compostela
Santiago de Compostela var målet for pilegrimenes vandring mot vest. Der far apostelen Jakobs grav. Han var en av disiplene som virket som misjonærer for utbredelse av troen. Den troen som er målet fo rvår pilegrimsvandring. Dette var ett av middelalderens viktigste pilegrimsmål, og det er et av Europas viktigste mål for den moderne pilegrimsvandringen - men kanskje mer for den romantiske pilegrimsvandringen enn for den strengt religiøse.
Fjerde stasjon - Roma
Roma er den vestlige kirkes sentrum. Det har gjennom århundrene vært et spiritaualitetens arnested for hele den vestlige kirke. Her har to apostler smeltet sammen til ett bilde. Det er Peter og Paulus, de store teologene som har gitt så mye gjennom sine brev, og som i Roma ga sitt liv for troen. Roma framstilles også som en oppslått bok, et bilde på skriften - det gamle og det nye testemente.
Over dette finner vi en Kristus-framstilling. Kristen kunst har flere måter å framstille den guddommelige Kristus på. Det kan være Majestas domini (Verdens hersker), Kristus Pantokrator (Den allmektige), Salvator mundi (Verdens frelser), Den dømmende Kristus, Den oppstandne Kristus, Den seirende Kristus og Trnsfigurasjonen (Forklarelsen på berget) - framstillinger som har mye til frelles, men likevel en liten forskjell. Majestas domini brukes i Vesten, mens Pantokrator brukes i Østkirken.
Som versend hersker sitter Kristus gjerne på en trone og er omgitt av en mandorla - en glorie som omfatter hele kroppen. I venstre hånd holder han en bok, som symbol på det nye testamente, mens den høyre hånden holdes opp i en velsignelsesgest. En Pantokrator-framstilling har gjerne bare framstilt overkoppen til Kristus, men han holder boken og velsignelsesgesten. Pantokrator-framstillinger var gjerne brukt i apsis på kirker, og hensikten var at de skulle vare godt synlig på avstand. De har ellers et dobbelt innhold, det er en framstilling av Faderen og Sønnen i en og samme framstilling.
Som Verdens frelser er Kristus framstilt med en globe med kors i venstre hånd mens høyre hånd er løftet til velsignelse. Globen er symbolet på Verden.
Den dømmende Kristus er Kristus på dommedag. Da er Kristus gjerne framstilt sittende på et dommersete med en globe i venstre hånd eller sittende på jordkloden.
Transfigurasjonen viser Bibelens beretning om da Jesus tok med seg Peter, Jakob og Johannes opp på et fjell, der JEsu herlighet som Guds sønn ble åpenbart for dem, slik det står skrevet om i Matteus 17. Framstillingene viser den hvitkledde Kristus med løftede hender.
Bispekåpens Kristus-framstilling er en Majestas Domini, men avkortet slik at det bare er øvre halvdel av mandolaen - den Krisusomfattende glorien - som er synlig. Den minner derfor også om en Pantokrator-framstilling.
Femte stasjon - Nidaros
Vår pilegrimsvandring på verdensplanet ender opp i Nidaros, slik vår lokal epilegrimsvandring gjorde. Vi er en del av kristenheten i verden, Nidaros var en del av middelalderens verden som de kristne i Norge i dag er en del av den totale kristnehet i verden.
Nidaros står som symbolet på pilegrimsmålene, selv om det i seg selv bare er ett av mange pilegrimsmål. Alle spiritualitetens arnesteder er pilegrimsmål. SElv om ett mål er nådd så er det mange pilegrimsmål igjen - pilegrimsvandringen tar aldri slutt.
SKJOLDET
Ryggskjoldet er som tidligere nevnt opprinnelig en hette, som har fått en forenklet form og en rik dekor. Sett bakfra er det skjoldet som først og fremst gjør at bispedkåpen skiller seg fra en messehagel.
Kjeden og pilegrimsvandringen som går rundt hele kåpen fortsetter rundt kanten av skjoldet, men her kantet med perler. Selve skjoldet viser lammet som står på kirken med de fire buene, hvorfra det renner vann. Over lammet kommer Guds hånd. Det er på ny Hamars domkirkeruin som er gjengitt, med Mjøsa og Mjøsas strender i bakgrunnen. En stolpe opp mot himmelen er med på å danne et kors, troens sterkeste symbol og det viktiste av alle krsitne symboler.
Lammet er synbol på kirken, som i Hamar bispedømme er knyttet itl den sentrale kirken, domkirken. At det er den gamle ruinen som vises og ikke den nåæværende domkirken er et tegn på kirkens tradisjoner og kontinuitet. I vår tid har kirkeruinen fått ny spiritualitet ved at vernebygget har gitt mulighet for fornyet kirkelig bruk.
Fra de fire buene som framstår som portaler renner det vann, det levende vann fra de fire evangeliefloder. Vannet er ett av de fire elementene, og det brukes i symbolsk sammenheng på mange måter i kristen kunst. De firek elvene symboliserer kraften fra de fire evangeliene. Vi kjenner vannet som kraftens element, fossefallet som gir kraft og styrke. Den evige strømmen av vann i en elv er også et symbol på bønn. Gjennom dåpen er vannet også vår port til Paradiset. I bibelsk sammenheng omtales det levende vann når Jesus snakker med den samartianske kvinnen. Gjennom samtalen om vannet framstår han for henne som Messias.
KÅPEN
Evangelieflodenes levende vann fortsetter i gullstripene nedover kåpen. Det sprer seg utover bispedømmet, som her er representert med Valdres, ved at elementer fra stavkirkeportalen i Hedalen stavkirke er gjengitt. Denne er kantet med en rad med seks segl på hver side. Disse er framstilt som naglene i kirken som symboliserer åndens frukter.
Åndens frukter kjenner vi fra Galaterbrevet:
"Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse". (Gal. 5, 22-23)
SPENNET
Den minste delen av kåpen er spennet foran på koåpen. Men det er ikke det mist viktige. Spennet holder kåpen sammen. Derfor er det ett av kristendommnes sterkeste symboler som er brukt der. Det er Agnus Dei - Guds lam.
Motivet har ofte vært brukt som symbol på nattverden, ved at lammet da framstilles med blodet rennende ned i kalken. Der er Guds lam framstilt som offerlam, Kristus som ble ofret for å sone menneskenes synder.
I andre sammenhenger er lammet framstilt som den seirende Kristus, bærende på korsfanen - seiersfanen. Det er dette Guds lam vi har her på bispekåpen, symbolet på den seirende kirken.
KUNSTNEREN BORGNY FARSTAD SVALASTOG
Borgny Farstad Svalastog er førdt i Romsdal i 1943. I voksen alder begynte hun sin løpebane som kunstner. I løpet av årene 1983 - 2000 etablerte hun seg som en markant samtidskunstner. Hun er utdannet ved Vestlandets kunstakademi i Bergen i 1988 - 1989, og har hatt en rekke separatutstillinger og deltatt på mange andre ustillinger. Hennes største internasjonale markeringer har vært utstillingene i hele Meissen-domen, Tyskland 2003, og i Pilegrimsmuseet i Santiago de Compostela, Spania 2006. Hun er bosatt på Lillehammer. Borgny Farstad Svalastog er en kunstner som har arbeidet på mange felt i sin tid som aktiv kunstner. Hun er særlig kjent som grafiker og kirketestkilkunstner, og har også arbeidet med installasjoner. Som grafiker arberider hun med monotypier. Hun har ikke minst markert seg som en fornyer av kirketekstiler og kunst i kirker. Hun har arbeidet med flere store oppdrag ved kirker, der monotypier er utangspunktet for dekorajsoner på vegger og tak. I Hamar bispedømme har hun laget deklorasjonene i taket i Eina kirke og koret i Lilleammer kirke.
Som kirketekstilkunstner har hun laget messehagler, stolaer, lesepult kleder og antependier til en rekke kirker. Hun har laget bispekåpe og reisekåpe til Agder biskop i 2002 - 2004 og til Møre biskop i 2005.
Borgny Farstad Svalastog er katolikk, og har grundige kunnskaper om kristen ikonologi. Gjennom arbeidet med kirketekstiler har hun vist en moderne tilnærming til gamle tradisjoner. Hun bruker bilder og symboler med lange tradisjoner i krstien kunst, men gir dem en ny og moderne kunstnerisk utforming.
Borgny Farstad Svalastog gratuleres på 80-årsdagen av fungerende biskop, Kirsten Almås, 18. juli 2023. Foto: Sigmund Jarle Jacobsen.