Artikkelen er avskrift av heftet "Til ære og pryd", skrevet av kunsthistoriker Kåre Hosar.
Møte og mangfold - det å være underveis
Thomas sa til ham: "Herre, vi vet ikke hvor du går hen. Hvordan kan vi da vite veien? Jesus sier: "Jeg er veien, sannhetene og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg". (Joh. 14, 5-6)
Menneskene er på vandring mot troen. Pilegrimsvandring er et gammelt tema i kirken som i de senere tiår er aktualisert. I middelalderen hadde Norge ett av Europas viktigste pilegrimsmål - Hellig Olavs skrin i Nidaros. Gjenom Hamar bispedømme gikk flere veier til Nidaros.
Biskopen bruker bispekåpen på Hamar, men også når biskopen er på reise i bispedømmet. De enkelte stasjoner som er gjengitt på kåpen symboliserer gjennom dette en vandring gjennom hele bispedømmet.
Bispekåpen er rik på symboler. Og det er en kompleks symbolikk. Symbolikken ligger på mange plan som går parallelt gjennom kåpens enkelte deler. Noe kan oppleves når man raskt ser på kåpen, andre sider ved symbolikken kommer først til erkjennelse ved en dypere kontemplasjon.
Pilegrimsvandring har to sider, den lokale og den globale. Den lokale gjennom Hamar bispedømme til Nidaros, og den globale til kristenhetens store pilegrimsmål. I kristen sammenheng snakker vi om den gamle middelalderske verdensoppfatning, og den kristne verden med de store pilegrimsmålene i Palestina og Europa. Disse lokale og globale pilegrimstradisjonene møtes i Nidaros. På bispekåpen er pilegrimsvandringen i verden gjengitt på høyre side, mens den lokale er på venstre side. I tillegg er den venstre siden Jesu menneskelige side mens den høyre siden er Jesu guddommelige side.
Langs kanten av hele stolpen går en lang rekke pilegrimer i form av røde kors. Hvert kors står for en pilegrim på vandring. Toget av pilegrimer passerer alle stasjonene på vandringen, som er spiritualitetens og naturens arnesteder.
Stasjonene er valgt ut som steder med sin spesielle genius loci - stedets spiritualitet. Langs ruten er det strødd roser og roseblader, inspirert fra Hamarkrønikens fortelling om middelalderens Hamar med de duftende roser i Den grønne gate.
Venstre stolpe
- Første stasjon - Hamar
- Andre stasjon - Ringsaker
- Tredje stasjon - Ringebu
- Fjerde stasjon - Dovrefjell
- Femte stasjon - mot målet i Nidaros
Høyre stolpe
- Første stasjon - Jerusalem
- Andre stasjon - Betlehem
- Tredje stasjon - Santiago de Compostela
- Fjerde stasjon - Roma
- Femte stasjon Nidaros
Skjoldet
Kåpen
Spennet
Kunstneren Borgny Farstad Svalastog
VENSTRE STOLPE
Den venstre stolpen begynner nederst med levende vann. Jesus snakket om det levende vann med den samaritanske kvinnen ved Jakobs brønn (Joh. 4, 4-26). Vannet som veller fram og gir evig liv. Den som drikker av dette vannet blir ikke tørst igjen. Det levde vann er også omtalt i Johannes 7,38, der Kristus sier:
Den som gror på meg, fra han indre skal det, som Skriften har sagt, renne stømmer av levende vann.
Her er vannet representert med Mjøsa, og over der er Hamar framstilt med domkirkeruinen med de fire buer, hvorfra vannet renner som fra de fire livskilder. Det er dåpsvannet. Gjennom dåpen føres vi til Kirken og troen.
Første stasjon - Hamar
Hamar er sentrum i bispedømmet, slik det her er framstilt i sentrum av et granateple. Et granateple er gjerne brukt som symbol på Kirken. I et innesluttende skall ligger det mange enkeltfraø, slik kikren og menighetene har mange medlemmer.
Rundt Hamar ser vi et flettverk av røtter, røtter til den kjeden som går langs hele stoplen. Kjeder som denne finnes på mange middelalderske døpefonter i bispedømmet, blant annet den som nå står i Hamardomen på Domkirkeodden. På kåpen symboliserer denne kjeden troen. Troen som holder Kirken sammen. Men den er også Kristi stamtre. Denne venstre stolpen viser Jesu menneskelige side, og stamtreet går fra røttene opp til det første bildet, som viser kong David som spiller på den 10-strengede harpen. Jesus var av Davids hus og ætt, som vi hører om hos evangelisten Lukas i juleevangeliet. Jesu stamtre utgjør begynnelsen på Det nye testamentet (Matt. 1, 1-16). Denne menneskelige siden kan vi også lese om hos evangelisten Johannes:
I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud (Joh. 1,1). Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, den herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet (Joh. 1,14).
Andre stasjon - Ringsaker
Over kong David utvides kjeden og omslutter en rose. Denne markerer den neste stasjonen på vår pilegrimsvandring, ett av spiritualitetens arnesteder der spiritualiteten har fått leve og vokse gjennom tidene. Vi er i Ringsaker kirke, og til ære for Ringsaker kirkes herlighet - det store gylne alterskapet - er rosen omgitt av et gyllent skinn. Her i Ringsaker har de troende lagt store ressurser i å bygge en vakker kirke til Guds ære, her har de laget et stort alterskap som forteller om Jesu liv. Her finner vi blant annet en framstilling av Jesu stamtre, men her representert ved Marias foreldre Joakim og Anna. Ut av deres bryst vokser hver sin grein som vokser sammen og danner en rose, og i rosen sitter jomfru Maria med Jesusbarnet.
I denne kirken, ved dette alterskapet har mennesker gjennom tidene levd ut sin tro. her har spiritualiteten tatt bolig. Men Ringsaker var ikke målet, vandringen gr videre. På vår vandring treffer vi de to første av tolv apostler. De er bilder på Kirken, de tolv utvalgte som fulgte Jesus i hans liv som menneske.
Tredje stasjon - Ringebu
Over apostlene kommer neste bilde, med rosen innrammet ved siden. Vi er kommet til neste stasjon på vår pilegrimsvandring - Ringebu. Her har stavkirken stått gjennom hundreder av år og tatt imot de troende - de lokale troende og de på vandring.
Bildet viser Jesu fødsel, Maria med Jesusbarnet. Jesus ble menneske. Jesusbarnet sitter på sin mors fang med korsglorien rundt hodet sitt. Han strekker armene ut for å ta imot de troende. Maria med barnet er ett av de mest brukte motivene i kristen kunst. Særlig gjelder dette katolsk kunst, men Marie er Jesu mor i alle kirker. Også i norsk kirkekunst finner vi Maria med barnet, blant annet i et 1700-tallsmaleri i Fåvang kirke i Ringebu.
Fjerde stasjon - Dovrefjell
På den videre vandring støter vi på to nye apostler, før vi kommer til neste store bilde og over dette en rose i kjeden. Det er en Windsorrose, og står som symbol på den fjerde stasjonen - Dovrefjell. Spiritualiteten finnes ikke bare i kirker, men også i naturen. Det er en frostnatt, der bakgrunnen blir hvit overstødd med stjerner. På Dovrefjell føler man seg nær himmelen, og stjernehimmelen er overveldende.
Bildet tilknyttet denne stasjonen er Jesus på korset. Han er utstrakt mellom himmel og jord. Korset løftes av en seraf med sine seks røde vinger, og Jesus er omgitt av sin mor Maria og Johannes. Her avluttes Jesu liv som menneske. Frostnatten symboliserer nettopp dette tapet av Jesus. Men det er trøst å finne i troen, og den kan finnes i naturen, som på Dovrefjell. Den kan også finnes andre steder, slik som her symbolisert med de to blå blomstene, poesiens blå blomst.
Femte stasjon - mot målet i Nidaros
Vår vandring går videre, og vi passerer nok en gan gto apostler. Veien går nå over kåpens skulder og passerer et felt med teksten BERØR MEG. Herfra er den ene siden av veien blå, som symbol på vann og dåpen. På den andre siden er det en gylden farge, som symbol på korn og frø. På begge sider er det bladkranser fra livets tre, bladene som var til legedom for folket.
Veien går videre, og vi kommer fram til nakken. Der sprer kjeden seg ut til tre roser, som står for treenigheten, slik det kommer til uttrykk i trosbekjennelsene, både den augustinske og den nikenske.
Midt i nakken er det en stor åttebladsrose i en ring av perler. Rosebladene er også laget av perler. Dette symboliserer Nidaros, det er rosevinduet i Nidarosdomen. Vi er kommet til målet for vår pilegrimsvandring mot Nidaors. Samtidig fungerer dette som bispekåpens nakkekors, og det røde greske korset som går over åttebladsrosen har blå perler i korsarmene. Et kors i nakken er ikke nødvendig på en bispekåpe, men brukes på stolaer, fortrinnssvis i form av et gresk kors.
Åttebladsrosen symboliserer ukens sju dager. Det er seks skaperdager, en hviledag og den nye dagen, som er påskedagen da Kristus stod opp.
HØYRE STOLPE
Som på den venstre stolpen begynner også den høyre nederst med levende vann. Det er Betsdadammen, dammen ved saueporten i Jerusalem, der Jesus gjorde ett av sine under. I Johannes 5 fortelles det om dette. Vannet i dammen ble opprørt av en engel, og den første som steg ned i dammen etter dette ble helbredet fra det han led av. Jesus kom dit og traff en lam mann som ventet poå at vannet skulle opprøres. Men han kunne ikke selv gå ut i dammen, og hadde ingen til å hjelpe seg. Likevel ventet han ved dammen. Jesus ba ham ta båren sin og gå.
Vi kan følge troens kjede på pilegrimsveien også på denne stolpen. Den skiller seg fra den andre stolpen ved at dette er framstilling av den guddommelige Jesus. Pilegrimsvandring i verden har flere store pilegrimsmål, i hver sin himmelretning etter middelalderens verdnsforståelse. i øst er Jerusalem det store pilegrimsmålet, i sør Roma, i vest Santiago de Compostela og Nidaros i nord.
