Navn: Hege Elisabeth Fagermoen
Alder: 55 år
Yrke: Sokneprest i Glemmen menighet, Borg bispedømme
Familie: Gift, tre voksne barn
Hege Fagermoen svarer på spørsmål
Derfor vil jeg bli biskop
«-Med erfaring, kompetanse, og evne til å skape lagånd og begeistring håper jeg å kunne bidra i tjenesten som biskop.»
Min motivasjon er særlig knyttet til å bli biskop nettopp i Hamar bispedømme. Hamar er et bispedømme som er forankret i tradisjonene og helt i front i nytenkning og innovasjon. Denne særegne kombinasjonen treffer meg og gir gjenklang og gjenkjennelse. Den gir meg nøkler til å gjenkjenne menneskers lengsler og behov, og ta dem på alvor som kirke. Det store mangfoldet og rausheten er motiverende. Jeg ønsker å ta del i dette som biskop, sammen med bispedømmerådet og kirken i hele bispedømmet– og bringe det videre.
Jeg har en dyp kjærlighet til naturen og kulturen i hele bispedømmet, og relasjoner til steder og folk i kirke, kommuner, kulturliv og næringsliv som jeg gjerne videreutvikler som biskop. Jeg ønsker også å bringe impulser fra Hamar bispedømme inn i bispemøtet og den nasjonale kirkeledelsen. Tradisjonsbevissthet og -stolthet kombinert med nytenkning er impulser som er viktige i utformingen av kirkens rolle i tiden som kommer.
Jeg er motivert til å ta del i den nasjonale kirkeledelsen, som jeg fra ulike roller har fulgt gjennom flere år. Det er på mange vis en avgjørende tid for kirken, og jeg er imponert over hvordan sentrale kirkelige organer går inn i og tar tak i utfordringer og problemstillinger i så mange saker som er viktige for mennesker og miljø.
Her forteller Fagermoen hvorfor akkurat hun bør bli biskop
Tanker om folkekirka
«- Mennesker må få oppleve at de kan komme inn i kirken med hele seg og livet sitt - enten det er til det som foregår i rommet, eller til et åpent kirkerom. Kirken må også skape rom for det alminnelige livet, der en ikke må forstille seg eller late som om livet er annerledes enn det er for å kunne ta plass, eller finne sin plass.»
En folkekirke forstår jeg som en kirke som består av folk, med folk, og for folk og som er en del av nasjonens forankring og identitet. Det er en folkelig kirke, som er åpen for, gjør bruk av, inkluderer og preger lokal kultur og de store kulturelle strømningene. Det være seg klassisk kultur, «folkelig» kultur eller moderne kunst- og kulturuttrykk. En folkekirke er en kirke som tar sitt samfunnsoppdrag for alle folk på alvor, lokalt, nasjonalt og internasjonalt, og bidrar til å fortolke, svare på og agere i møte med hendelser, kriser, eller enkeltmenneskers eksistensielle utfordringer.
En folkekirke tar folks behov og ressurser på alvor. Den bidrar til å forløse kreativitet slik at mennesker har myndighet over sine liv og opplever verdighet og mestring uavhengig av funksjonsnivå, legning eller andre forhold som kan bidra til å plassere folk utenfor eller avskrive dem som menings- eller bidragsberettigede.
«-Jeg ønsker å være en folkekirkelig biskop.»
Min bakgrunn
«- Jeg liker å være på jakt etter nye muligheter og å utvikle dem til konkrete og oppnåelige resultater.»
Hege Elisabeth Fagermoen vokste opp i en arbeiderklassefamilie, som respekterte kirken og følte en tilhørighet til de kirkelige handlingene, men som ikke deltok aktivt i menighetens gudstjenester eller aktiviteter. Oppveksten var preget av kultur, kreativitet og folkekirkelig kristendom. Det var søndagsskolen og barne- og ungdomsarbeid i regi av Laget og KFUK/M og lokalmenigheten som ga næring til å utvikle kristen tro.
Hun har ti års arbeidserfaring som prost, men lengst fartstid i menighet som kapellan og sokneprest avbrutt av perioder som timelærer og veileder på menighetsfakultetet.
Mange vil kjenne Fagermoen som formidler gjennom radio, TV og digitale medier, foredrag og seminarer.
Hun beskriver seg selv som åpen og livsglad, glad i natur og kultur. Hun er sanger og aktiv både som korsanger og solist i ulike sammenhenger, og liker å danse.
«- Jeg er glad i folk og søker gjerne nye innsikter og kunnskap.»
Hege Elisabeth Fagermoen sin CV leser du her
Teologisk profil
«- I gudstjenestene og de kirkelige handlingene får mennesker mulighet til å erfare Guds nærvær.»
Fagermoen beskriver seg selv som en praktisk teolog, som utforsker og bruker teologien som redskap til å utvikle kirkens liv i verden. Omdreiningspunktet er gudstjenesten og de kirkelige handlingene.
«- Her finner jeg nøklene til hvorfor og hvordan være kirke, og grunnlaget for min trosformidling: I gudstjenesten veverGud mennesker og skaperverk sammen, og sammen med seg. Der forankres det kirken er og gjør, gjennom diakoni, misjon, undervisning, barne-og ungdomsarbeid, samfunnsengasjement eller kunst og kultur.»
Hun mener teologien stadig må arbeide med hva det betyr når Jesus sier «Guds rike er midt iblant dere». Arbeid med maktkritisk teologi som frigjøringsteologi og feministisk teologi har vært og er viktig for hennes teologiske dannelse og utvikling. Her føyer også dialogarbeid seg til.
«- Det har vist meg hvordan teologi både kan brukes til å begrunne ødeleggende strukturer og mønstre i kirke og samfunn, eller til å åpne opp kirken for alle mennesker og hele skaperverket.»
Dette vil jeg legge vekt på som biskop
Jeg vil særlig legge vekt på å være synlig, tydelig, tilgjengelig, engasjert og skape begeistring for kirken både for ansatte og i samfunnet ved å:
- løfte fram og synliggjøre alle gode ting som kirken er og gjør og kan gjøre
- bidra til å knytte bånd mellom kirke og lokalsamfunn/storsamfunn/verden
- peke på muligheter for å utnytte kompetanse og ressurser som hele medlemsmassen besitter
- bidra til å bygge en kirke som kan kommunisere felles mål
- arbeide for en ikke-ekskluderende kirke, som holder fram menneskeverdet og vern om skaperverket
- arbeide økumenisk og med dialogarbeid
Kjernen i min forkynnelse kan forankres i Apg. 17, 28: «For det er i ham vi lever, beveger oss og er til.» Ut fra det arbeider jeg for å ha en himmelvendt forkynnelse med god jording ved å kommunisere:
- Kirken som Kristi kropp i verden, forankret i sakramentene, erfart i tilstedeværelse og handling
- Evangeliet om Jesus Kristus som den frigjørende kraften i tilværelsen
- Tro som tillit og tilhørighet til Gud, hverandre og verden
- Kjærligheten vi opplever fra hverandre og gjennom skaperverket som glimt av Guds himmel på jord, den himmelen som venter oss fullt og helt
«- Målet for teologien må være at Den treenige Guds skapende og frigjørende krefter kan erfares for menneskene og i fellesskapet.»