«Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg». Slik åpner dagens tekst fra Johannesevangeliet. Det samme kan vi åpne med denne søndagen i vår egen tid. Vi ser hverandre sjeldnere akkurat nå, og mange føler på savn og engstelse, men om en stund skal vi ses igjen. Vi vet ikke noen eksakt dato, men det kommer. Håpet og fellesskapet lever.
Dagens tekst: Johannes 16,16-22
16 Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg.» 17 Da sa noen av disiplene hans til hverandre: «Hva mener han med å si: ‘Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg’ og: ‘Jeg går til Far’? 18 Hva mener han med ‘om en liten stund’? Vi skjønner ikke hva han snakker om.» 19 Jesus visste at de ville spørre ham, og han sa: «Snakker dere om det jeg sa: ‘Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg’? 20 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal gråte og klage, men verden skal glede seg. Dere skal sørge, men sorgen skal bli forvandlet til glede. 21 Når en kvinne skal føde, er hun engstelig, for hennes time er kommet. Men når barnet er født, har hun glemt smertene i sin glede over at et menneske er kommet til verden. 22 Også dere er engstelige nå. Men jeg skal se dere igjen, og hjertet deres skal glede seg, og ingen skal ta gleden fra dere.
Sorgen skal bli til glede
I den nyeste bibeloversettelsen har man på dagens tekst valgt overskriften «Sorgen skal bli til glede». Det er jo passende til en tekst som taler om hvordan det først blir klage/gråt, smerte, engstelse og sorg, men siden glede og fryd. Hjertene og verden skal glede seg. Jesus sammenlikner det med hvordan en kvinne kan glemme fødselssmerten, i gleden over livet som er kommet til verden gjennom fødselen.
Samtidig sier Jesus også i selve teksten at «Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg». Hva ligger i det? Er ikke det slikt vi pleier å si til barn når de er utålmodige? «Om en liten stund». Vi sier det nok også til oss selv, for eksempel for å mane fram det lille ekstra av energi og tålmodighet. Frasen kan gi nye krefter og pågangsmot.
Det kan gi håp om at noe snart er over og at et mål nærmer seg. Bare vi holder ut litt til.
Jesus forbereder uansett disiplene på det som skal skje. Men tid er ikke så lett å forstå. Disiplene stiller også spørsmål ved hva Jesus mener, hva betyr «om en liten stund?».
Jesus forbereder disiplene på sitt fysiske fravær. Han skal ikke lenger være med dem slik de er vant med. Fysisk vil han være fraværende og de vil kjenne på tap og sorg. Likevel skal de ses igjen sier Jesus, det er håp og fraværet skal ikke vare evig. Jesus kan dessuten være med dem, og med oss, selv om han ikke er fysisk til stede. For det finnes flere måter å være sammen på. Vi kan føle på andres omsorg og nærvær også når de ikke er direkte hos oss. Noe vi også ser tydelig i dag. Der vi er hindret fra å være samlet fysisk, kan vi samles og ha fellesskap på avstand, via telefon, via skype og nett, via bilder og video og meldinger, via blikk og smil og vennlige nikk. Vi kan også ha hverandre med i bønner og tanker. På avstand, men fortsatt sammen.
Samtidig er det ikke det samme, vi kommer ikke unna det, ting forandres og vi kan ikke skru tiden tilbake. Den skifter og endrer seg og den går videre. Den tar nye former. Hendelser preger oss. Vi lærer av dem og ting blir ikke nødvendigvis akkurat de samme som de var. Det må de heller ikke. Da hadde vi jo stått stille.
Denne søndagen minnes vi både det som var og det som kommer. Vi er godt inne i påsketiden med nytt liv og Jesu oppstandelse, etter lidelsen og døden, og vi ser fram mot Kristi himmelfart og videre mot pinsen. Året og tiden går sin gang.