Denne artikkelen er skrevet av Frank Morgan Bakken, og har vært publisert i Ringsaker blad og avisa GD.
Etter drøye tre år i Ringsaker, blir han nå sokneprest i Fåberg ved Lillehammer. Det var ikke med lett hjerte han takket ja til den nye jobben.
"- Jeg virkelig elsker folka, kirken og menigheten", sier Håkegård.
Lot seg friste
Han forteller at det ikke ligger noe dramatikk i at han nå bytter beite.
– Vi har leid en leilighet etter at vi har flyttet til Brumunddal, men når den skulle selges flyttet vi til Lillehammer, hvor kona mi har familie. Det har hele tiden vært planer om å flytte dit før ungene begynner på skole. Da vi måtte ut av leiligheten vurderte vi lenge om vi skulle finne oss et nytt sted å bo, eller om vi skulle finne oss noe på Lillehammer først som sist. Det var det vi endte på, og den siste tida har jeg pendlet til Brumunddal, forteller Håkegård.
Da stillingen som sokneprest i Fåberg ble utlyst, valgte 36-åringen å søke seg dit.
– Fristelsen ble rett og slett for stor, sier Håkegård, som kom fra stillingen som sokneprest i Hadeland og Land prosti før han havnet i Ringsaker.
Mange begravelser
Han ser tilbake på en fin tid i Brumunddal, hvor han nå altså har igjen en måneds tid av sin prestegjerning.
– Tida her har gått fort, samtidig virker det som en evighet siden jeg begynte, sier han.
Han legger ikke skjul på at minneboka har fått rikelig med påfyll etter drøye tre år her.
– Noe jeg virkelig kommer til å huske er den gode sangen som er her hver søndag, og dåpsforeldre som deltar på sin første nattverd. Det er også veldig mange begravelser her, jeg har hatt om lag 60 i året, og da får jeg treffe mange folk i en situasjon som er veldig viktig for dem. Da betyr det litt for meg når pårørende takker meg for en fin begravelse, sier han.
BOKFRELST: Håkegård har vanvittig med bøker på kontoret sitt, og etter sigende minst like mye hjemme. Det blir mange kilo å flytte på når han skal tømme kontoret. Foto: Frank Morgan Bakken
Begravelser er en naturlig del av hverdagen når man jobber som prest, men det er ikke dermed sagt at man blir emosjonelt avstumpet.
– Høsten 2022 hadde jeg med kort mellomrom begravelse for to unge folk. Det er noe man bærer med seg, sier han.
Gruer seg til å rydde kontoret
Noe han gleder seg omtrent like lite til som å ta farvel med kolleger, kirkene og menigheten, er å rydde ut fra kontoret sitt.
– Skrotnissen Håkegård, sier han og kikker seg rundt.
– Er det det de kaller deg her?
– Ikke som jeg vet. Hvis de gjør det, har ikke jeg hørt det, sier han og ler.
SKROTNISSE?: Kontoret til Håkegård i Sjurstuvegen ser kanskje ikke ut slik man vorventer hos en sokneprest. Han gruer seg litt til å begynne å rydde bort dette. Foto: Frank Morgan Bakken
For det er ikke til å komme fra at kontoret hans ikke framstår som helt strøkent. Bøker i hopetall, ringpermer, bilder, suvenirer og fritidsutstyr dekker mye av arealet på det lille kontoret.
– Jeg må si jeg gruer meg til å rydde ut. Jeg er opptatt av bøker, og håper det er rikelig med plass til det på mitt nye kontor også. Jeg får vel begynne å pakke ned litt og litt, sier han.