En avgjørende historisk hendelse
Rosemarie Köhn (1939-2022) var den første kvinne som biskop i Den norske kirke og i de store folkekirkene i Norden. Rosemarie Köhn var Hamar bispedømmes biskop i årene 1993 – 2006.
Hun ble vigslet til biskop Kristi Himmelfartsdag 20.mai 1993. Det var en stor folkefest i Hamar denne dagen. Mange uttrykte dyp takknemlighet og glede over det som nå skjedde. På lørdag 20. mai avdukes statuen av henne ved Hamar domkirke. Denne er utferdiget av kunstneren Merete Sejersted Bødtker.
Det var en avgjørende historisk hendelse at Rosemarie Köhn ble biskop. Hun er en viktig historisk person både på grunn av dette, og måten hun utøvde bispetjenesten på.
Gjorde drømmer virkelige
Før hun ble biskop, var Rosemarie Köhn forsker og prestelærer ved Universitetet i Oslo. I tillegg var hun en periode leder av Norsk Kvinnelig Teologforening. Hun var en del av et kvinnepolitisk miljø som bidro med kirkepolitiske høringsuttalelser, forskning på presterollen og en bokutgivelse med prekener av kvinnelige prester.
Hun hadde bred kjennskap og kunnskap til skriftene i Det gamle testamentet, og evangeliene i Det nye testamentet. Det var hennes trygge og ufravikelige fundament ved alle hennes grensesprengende og epokegjørende veiskiller. Biskop Rosemarie Köhn gikk inn i oppgavene med trygg faglig bakgrunn, stolthet og mot. Hun delte sine drømmer for kirka, og hun gjorde drømmene virkelige i ord og handling slik at folk kjente seg bekreftet og styrket.
Biskop Rosemarie Köhn har gått foran på mange måter. Hun var en av de første kvinner som ble ordinert til prestetjeneste. Hun var den første kvinne som var rektor for Det praktisk-teologiske seminar ved Universitetet i Oslo og i 1993 ble hun Nordens første kvinne som biskop. Sammen med den første kvinnelige biskopen i den lutherske kirke i Tyskland, Maria Jepsen, ble hun et viktig symbol for kvinner verden over i håpet om at likeverd og likestilling skulle gi seg uttrykk i kirkenes lederskap. Slik er hun ikke bare en person.
Hun er et fenomen, og et historisk punkt.
Biskop Rosemarie Köhn på vigslingsdagen 20. mai 1993. Foto: Bjørn Sigurdsson/NTB
Gjorde kirken åpnere
Det er et stort paradoks i hennes liv og virke. Hun fikk selv kjenne mye til livets utrygghet. Hun ble født i Tyskland av norsk/tyske foreldre da andre verdenskrig bare var sju uker gammel. Rett etter krigen kom hun til Norge som flyktning. Som ung valgte hun en usikker fremtid som teolog, på et tidspunkt da kvinnelige teologer ennå ikke kunne bli prester. Med nettopp denne bakgrunnen ble Rosemarie Köhn den biskopen i landet vårt, som maktet å gi trygg tilhørighet til kirke og samfunn for mange som tidligere hadde vært utrygge på sitt verd og sin verdighet.
Jordsmonnet i Hamar bispedømme var slik at det kunne ta imot Rosemarie Köhn. Hun gikk inn i en rekke av profilerte biskoper som representerte evangeliets åpenhet. Bispekåpa hun bærer på statuen er fra 1938. Denne er laget av Frøydis Haavardsholm og har sin egen historie blant annet ved å bli berget fra å bli konfiskert under 2. verdenskrig. Den er blitt båret av seks av biskopene i Hamar og er et tidsvitne på utviklingen.
Rosemarie Köhns sterke og integrerte Kristus-kjærlighet, har gitt en åpnere og varmere kirke. Gjennom hennes uredde handlinger, fikk mange som ikke var regnet med i det gode selskap, sin naturlige plass, ut fra hennes forståelse av evangeliet. «Sannheten tro i kjærlighet», het begrunnelsen hun skrev i 1999 da hun gjeninnsatte en prest som hadde inngått partnerskap. Det er ord som beskriver hennes liv og virke
Kampen må fortsette
Rosemarie Köhn hadde en egen utstråling. Hun var stillferdig i sin framtreden med varme og tilstedeværelse i møte med folk. Hun viste mot og fasthet i vanskelige spørsmål. Folkeligheten preget henne i alt hennes virke sammen med rausheten og klokskapen. Slik fikk hun tillit og vant plass i folks hjerter, både innad i bispedømmet og utover det ganske land. Hun var folkets biskop, alles Rose.
Statuen av henne ved Hamar domkirke er en påminnelse om at det biskop Rosemarie Köhn representer ikke kom av seg selv. Det krevde mye av henne og det var mange motbakker hun måtte forsere. Fremdeles trenger vi inspirasjonen fra hennes virke som biskop. Likeverd og likestilling må vi aldri ta for gitt.
Solveig Fiske, biskop em
Kirsten Almås, domprost