Det er med stor sorg, vi har fått bud om at biskop emerita, Rosemarie Köhn er død.
Hun sovnet stille inn etter lengre tids sykdom.
Rosemarie Köhn var Hamar bispedømmes biskop i årene 1993 – 2006. Hun fikk avskjed i nåde på grunn av sykdom. Uten hennes liv og virke, hadde både kirken i vårt land og samfunnet, vært annerledes.
Før hun ble biskop, var Rosemarie Køhn forsker og prestelærer ved Universitetet i Oslo. Hun lot sin grundige og brede bibelkunnskap som teolog utformes i levd liv. Hun hadde bred kjennskap og kunnskap til skriftene i Det gamle testamentet, og evangeliene i Det nye testamentet. Nettopp det, har vært hennes trygge og ufravikelige fundament ved alle hennes grensesprengende og epokegjørende veiskiller.
Biskop Rosemarie Köhn har synliggjort, og tydeliggjort kirkens budskap slik at folk har kjent seg bekreftet og styrket. Uredd har hun gått foran på mange måter. Hun var en av de første kvinner som ble ordinert til prestetjeneste. Hun var den første kvinne som var rektor for Det praktisk-teologiske seminar ved Universitetet i Oslo. Hun gikk foran og ble i 1993 Nordens første kvinnelige biskop. Med dette gikk en drøm i oppfyllelse, om at likeverd og likestilling skulle gi seg uttrykk i kirkens lederskap. Slik er hun ikke bare en person. Hun endret kirkehistorien.
Det er et stort paradoks i hennes liv og virke. Hun fikk selv kjenne mye til livets utrygghet. Hun ble født i Tyskland av norsk/tyske foreldre da andre verdenskrig var syv uker gammel. Sju år gammel kom hun til Norge som flyktning. Attpåtil valgte hun som ungdom en usikker fremtid som teolog, på et tidspunkt da kvinnelige teologer ennå ikke kunne bli prester. Likevel ble nettopp Rosemarie Köhn, den biskopen i landet vårt, som maktet å gi trygg tilhørighet i kirke og samfunn for en stor gruppe mennesker som tidligere har vært utrygge på sitt verd, og sin verdighet. Ikke sjelden løftet Rosemarie Køhn fram tema som andre ikke hadde tenkt på. Ivrig pekte hun på dette og avdekket noe som gjerne vakte felles begeistring.
Rosemarie Köhns sterke og integrerte Kristus-kjærlighet, har gitt oss en åpnere og varmere kirke. Gjennom hennes uredde handlinger, fikk mange som ikke var regnet med i det gode selskap, sin naturlige plass, ut fra hennes forståelse av evangeliet. – Sannheten tro i kjærlighet, het begrunnelsen hun skrev i 1999 i forbindelse med at hun gjeninnsatte i tjeneste, en prest som hadde inngått partnerskap. Det kan gjerne stå som overskrift over hele hennes liv og virke. Hun gjorde kirken åpnere, og bidro til større takhøyde i kirken.
Biskop Rosemarie Köhn hadde en egen utstråling. Hun var stillferdig i sin framtreden, men med varme og tilstedeværelse i møte med folk. Hun viste mot og fasthet i vanskelige spørsmål.
Folkeligheten preget henne i alt hennes virke, og også rausheten og klokskapen. Slik fikk hun tillit og vant plass i folks hjerter, både innad i bispedømmet og utover det ganske land. Hun var alles Rose.
Hun etterlater seg sin ektefelle Susanne Sønderbo. Våre tanker går til henne og til den øvrige familie.
Så blir de stående disse tre: Tro, håp og kjærlighet.
Men størst blant dem er kjærligheten. (Kor. 1. 13. 13)
Vi lyser fred over Rosemarie Köhns gode minne.
Solveig Fiske Olav Fykse Tveit
biskop preses