Hverdagstanker i mai: Bjerkesaft og nattverdkraft

Jeg skal av gårde med en hel henger full med hageavfall i dag. Det huset vi har flyttet inn i, har vært ubebodd siden begynnelsen på 80tallet. Hagen har ikke sett en saks på de siste tretti årene. Nå måtte det en utrenskning til. Hvorfor? Jo, for å slippe lyset til og la vekstene, trærne og buskene i hagen få tilbake den prakten de naturlig har

Det er det samme grepet Jesus er ute etter å ta, når han i søndagens prekentekst sier: «Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre. ⁶ Den som ikke blir i meg, blir kastet utenfor som en grein og visner. Og greinene blir samlet sammen og kastet på ilden, og de brenner.» Men når Jesus sier dette som et bilde på forholdet mellom han og oss, så er det å rydde bort det som ikke hører til, og ta vekk det som skaper unødig skygge ikke bare et ledd i det å få treet til å leve også skape den tilhørighet vi trenger

I guttedagene brukte jeg og kameratene mine mye av maidagene i en bjerkeskog som lå ganske nær der vi bodde- Der lærte jeg meg å tappe bjerkesaft. Vi kuttet noen av grenene, og syntes det var veldig spennende når vi tredde soloflasker innpå greinene og festet dem med tau. Hele anretningen ble såpass stor og tung at vi fikk bøyd grenen nok til at noe av bjerkesaften rant ned i flaska. Da følte vi oss som litt av noen karer, når vi neste ettermiddag kunne smake på naturens egne produkter, og ble litt det vi drakk.

Jeg har ofte tenkt på denne hendelsen når jeg siden, som prest, har forrettet nattverd. Da står jeg der på Kristi vegne for å formidle nærkontakt med den Gud som kan gi oss krefter nok til å leve og mot nok til å tro.

Da jeg begynte som prest, var det fremdeles aldersgrense for å kunne gå til alters, Heldigvis er den nesten borte nå. Men altfor mange opprettholder indre stengsler som gjør at de ikke våger å ta del i måltidet. Det synes jeg er leit. Jeg håper vi i fremtiden våger bygge en kirke som er: