Fortellingen om den lamme som ble båret til Jesus er blant de mer dramatiske underfortellingene. Jeg husker godt hvor forskrekket jeg ble som barn over å høre at noen kunne bryte opp taket over der hvor Jesus var. Hadde nettopp vært på besøk hos mors søster. Der var det alltid mye folk samlet, og jeg så ikke for meg at tante ville bli særlig glad om noen av oss nevøene hadde gitt oss til å sage hull i taket der hvor de voksne satt og pratet sammen.
Senere har jeg lært at husene i Midtøsten ikke akkurat var bygget etter norsk standard. Derfor visste nok de fire mennene som bar den lamme at det var mulig å få ham frem til Jesus på den måten de hadde planlagt – uten at de ville få et stort erstatningskrav rettet mot seg.
Bærerne
«Det var fire mann som bar ham» - stod det. Vi har vel alle fabulert om hvem disse fire kunne være. Kanskje de tilhørte vennegjengen hans, som uten å vite helt sikkert hva denne Jesus stod for, hadde lyst til å få dem til å møtes. Det er mye håp i en slik handling.
Parallellene til våre liv kan være flere. Mange av oss tenker på dåp når vi leser denne fortellingen. For bærerne gjør det samme med den lamme, som foreldre gjør når de knytter faddere til seg for å bringe barnet til dåp.
Teologene
Ofte dukker det opp både skriftlærde og fariseere når Jesus gjør spennende ting. Slik er det også i denne beretningen. «Nå var det noen skriftlærde der og de tenkte med seg selv ...»
Det blir ofte dårlig teologi av slikt. Teologer tenker for ofte «mye med seg selv.» Teologien skulle heller leve i et åpent rom hvor fagpersoner og andre interesserte er meningsberettiget på samme linje.
Spørsmålsordene er viktige
I ulike typer debatter ser vi fort at noen av spørreordene i norsk grammatikk er mere egnet til å lage fronter mennesker imellom enn å åpne opp for hva den andre forsøker å få frem. «Hvordan-» og «hvorfor-spørsmål» får folk til å låse seg. Derfor er det ganske tankevekkende å se at det er nettopp slike konstruksjoner de skriftlærde bruker. Jesus møter dem med tydelighet på hva som ligger bak deres finurlige tilnærming og bruker andre og mer åpnende ordsammensetninger for å få frem hva som ligger i selve underhandlingen.
Teologien må ikke lukke folks evne til å tenke selv
Definisjonsmakten er stor. Vi har som prester stor påvirkningskraft på folk. Etter kirkemøtevedtaket i januar nå i år er vi mange som er glade for den nye vigselsliturgien. Men vi må ikke bruke vår påvirkningskraft til ikke å gi rom for folk som tenker annerledes. I all samtale trenger vi å videreutvikle Den norske kirke slik at den blir et sted hvor det er rom for alle – også for dem som tenker og tror annerledes enn meg. Bare slik kan vi bære hverandres liv helt frem til der hvor Jesus er.
Salmeforslag: Jesus från Nasareth nr. 99