Fattigdommen var en trussel hver dag. Den som har opplevd slikt, lengter ikke tilbake.
I 2018 er Norge et usannsynlig rikt samfunn, hvor de aller fleste kan tillate seg å glemme fortidens kamp for å overleve.
I dag er det ikke å overleve, men å oppleve, som beskriver livsinnholdet for mange. Tilbudet er stort, markedsaktørene mange, mulighetene ubegrenset bare du har penger.
I vårt jag etter å se mer, kjøpe mer, oppleve mer, stikker fattigdommen seg likevel fram. «De fattige har dere alltid hos dere», sier Jesus (Joh 12,8). Og heller ikke vi som lever i Norge behøver å se til andre land for å finne fattigdom og mennesker som trenger å bli sett, hjulpet og verdsatt.
Tiggeren med den åpne hånda ved kjøpesenteret eller kirka.
Aleneforelderen som ikke har råd til å la barna sine ta del i fritidsaktiviteter.
En du kjenner som har rotet seg inn i kredittlånejungelen og sitter nedsyltet i gjeld og skam.
Minstepensjonisten som vrir og vender på hver krone for å få hverdagen til å gå rundt.
Fattigdommen pirker deg på skuldra, og du oppfordres til handling. Ikke for å få noe tilbake, men rett og slett fordi det er både plikt og glede i å hjelpe andre.
Solidaritet og nestekjærlighet er vers i samme visa. Jeg ønsker dere en god 1.mai, med dette salmeverset av Britt Hallquist, du finner det på nummer 732 i Norsk Salmebok 2013:
Gud, vekk oss til handling i omsorg
for alle som lever i nød,
så glade vi deler med andre
vårt land og vårt daglige brød.
Tekstene for dagen finner du i Amos 8,4-7 Dere som tråkker fattigfolk ned, Jak 2,1-9 Rike og fattige i menigheten og Luk 14,12-14 Innby fattige og uføre.