Alt blir bra... Eller...?

«Vi har ingen garanti på at «Alt blir bra», eller at alle skal leve et bekymringsfritt liv....Men vi skal jobbe og kjempe for rettferdighet og fred. Vi skal sette mot i hverandre og gi håp», skriver Ingun Synnøve Bøe. Hun er diakon i Strinda og Berg.

Mange steder har jeg sett bannere og plakater med ordene «Alt bli bra!» Ordene skal være til oppmuntring, skape håp og trøst. Det er rørende når små barnehender har malt fine regnbuer med disse ordene.

Men ordene får meg til tenke også, for hva betyr «alt»? Gjelder det i alle ting i våre liv,- økonomi, helse, karriere? Og hva er «bra»? Bra for meg, for oss nordmenn, for barna i Moria-leiren eller flykningene fra Myamar? Eller for de kronisk syke eller de som har fulgt sin aller kjæreste til graven?

Er «Alt blir bra» alle velferdsgoder vi her i Norge tar som selvfølge?

Kolbein Falkeid skriver:

Men hvem sa at dagene våre skulle være gratis?
At de skulle snurre rundt på lykkehjulet vårt
og hver kveld stoppe på gevinst?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi det fra?
Hvem sa at livet vårt skulle være lett å bygge ferdig?
At mursteinene var firkantede ballonger
Som føk på plass av seg selv?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi det fra?
Det var piller for alt: nerver,
vedvarende hoste og anemi.
Men hvem sa at snarveiene støtt var kjørbare?
At fjellovergangene aldri snødde til? Og at nettopp vi skulle slippe å stå fast i tunnelen?
Ja, hvem sa det?
Hvor i all verden hadde vi det fra?

Torsdag feiret vi Kristi himmelfartsdag. Hvordan hadde disiplene det da Jesus forsvant igjen foran øynene deres? Før Jesus ble korsfestet, hadde de hatt flere utrolige år sammen. De hadde delt hverdag og fest, sett undre, spist sammen, sikkert både ledd og grått sammen. Så ble Jesus tatt til fange, hengt på et kors og døde. Livredde, forlatte og sikkert ganske forvirret satt de igjen, mens han de hadde satset alle «kortene» på, var borte. Jeg vet ikke om de hadde håp heller. Men så var han der igjen,- midt iblant dem, med budskap om fred og fellesskap. Kanskje nå ble alt som før igjen?

Men det ble ikke riktig sånn. Jesus ble tatt opp til himmelen. (Mark 16,19). Men før det, velsignet han dem med sine sårmerka hender. Hender som et synlig bevis på verdens ondskap og harde virkelighet. Og samtidig med en lovnad: «Jeg lar dere ikke bli igjen som foreldreløse barn. (Joh. 14,18)

Vi har ingen garanti på at «Alt blir bra», eller at alle skal leve et bekymringsfritt liv. Og jeg tror ikke at vår velferd er en rettighet fordi vi fortjener den bedre enn andre. Men vi skal jobbe og kjempe for rettferdighet og fred. Vi skal sette mot i hverandre, og gi håp. Dette har vi mange klare og tydelige oppfordringer om i Guds ord.

Samtidig lever vi en verden full av smerter og lidelser. Det vil ikke forsvinne før Gud skaper en ny himmel og en ny jord. Derfor tror jeg at vi alle trenger noe eller noen å holde fast ved når livet smerter. Når det ikke går som vi ønsker, kjemper og håper. Jesus som er prøvd i alt, går sammen med oss (Heb. 4,15.) Ja, selv om jeg går i dødsskyggens dal, er han der. (Salme 23,4) Å være i den dalen er ikke et lystig sted, men også der er han, for han lar oss ikke bli igjen som foreldreløse barn.

Gud er vår tilflukt og vår styrke,
En hjelp i nøden og alltid nær.
Derfor frykter vi ikke når jorden skaker,
Når fjellene vakler i havets dyp. (Salme 56,2-4)

Ingun Bøe
Diakon i Strinda og Berg menigheter

------------

Alt blir bra... Eller...?

Tidligere andakter i rekka «Ord til trøst, tro og håp»:

Beklager, men vi kan ikke finne din posisjon pga instillingene i nettleseren din. Du må tillate autolokasjon for å kunne benytte denne funksjonaliteten:

Se instruksjoner for din nettlester under:

Internet explorer

Chrome

Firefox

Safari