«Du vår med ljose dagar, med lengting, liv og song,
du spår at Gud oss lagar ein betre vår ein gong.»
Slik synger vi med Elias Blix over hele Norge om våren. Akkurat denne våren har jeg undra meg: Sang de den i 1945 også? Våren for 75 år siden da krigen endelig var over, var det da mulig å synge om «ein betre vår ein gong» og mene det? Var ikke det den ultimate våren?
Da frigjøringsvåren opprant, hadde krigen rast i seks år. Norge hadde vært okkupert i fem av dem. I ettertid vet vi at folket måtte vente i 61 lange måneder på friheten. Den som tenker at det var overkommelig, er bare etterpåklok. Underveis var det ingen som visste hvor langt løpet skulle bli.
Mange kjempet hardt for friheten uten å vite hvordan krigen ville ende. Desto større må gleden ha vært da friheten endelig åpenbarte seg.
Kristen tro proklamerer frihet fra alle slags undertrykkende krefter. Døden og alle dødens venner er overvunnet, sier vi, bekjenner vi, tror vi. Samtidig kjenner vi ambivalens. I dag kan vi se tilbake og si at alt ble ikke bra våren 1945 heller. Det er fortsatt kamper å kjempe.
Det er fort gjort å tenke at Gud er hos dem som er satt fri, og at frigjøring i seg selv er et uttrykk for Guds handling. Men bildet er mer komplisert. Guds Sønn ble selv kastet utenfor, torturert til døde og forlatt av alle. Gjennom dette opplevde Gud selv å være avvist, forlatt, redd, ensom, undertrykt. Når mennesker undertrykkes, er Gud der sammen med dem. Dette vil alltid være en del av Gud.
Ordet om korset er ikke et ord til seierherrene, og kristen tro er ikke triumfens religion. Det er et ord til dem som lider, dem som ennå ikke er satt fri. Det er et ord til oss «i vår lykkes tid, i vår sorg og vår nød, i vår siste time og på dommens dag» som vi ber i fastelitaniet. Gud er hos oss gjennom alt, mens vi er på vei mot ein betre vår ein gong.
Harald Hauge
Sokneprest i Røros og Hitterdal
------------
Tidligere andakter i rekka «Ord til trøst, tro og håp»:
- 13. mars 2020: «Ingen er alene» - Biskop Herborg Finnset
- 15. mars 2020: «Kjærlighetens makt» - Biskop Herborg Finnset
- 17. mars 2020: «Ord om trøst» - Sokneprest Torstein Amundsen
- 19. mars 2020: «Ord til trøyst og håp» - Domprost Ragnhild Jepsen
- 20. mars 2020: «Når det lille blir stort» - Sokneprest Steinar Leirvik
- 24. mars 2020: «Håp i ei merkelig tid» - Sokneprest Kristian Kjenes
- 26. mars 2020: «Ord i en krevende tid» - Teologistudent/Prestevikar Benjamin Isachsen
- 27. mars 2020: «Har en drøm» - Prost Jon Henrik Gulbrandsen
- 29. mars 2020: «Ord til trøst» - Sokneprest Tine Jøhnk
- 31. mars 2020: «Kom og hvil deg» - Sokneprest Ole Thomas Bientie Reiten
- 2. april 2020: «Håpets lys er tent» - Sokneprest Frida Sofie Øyen
- 3. april 2020: «Mer enn det daglige brød» - Sokneprest Geir Henrik Gravaas
- 5. april 2020: «Into the unknown» - Sokneprest Kristine Setran
- 7. april 2020: «Umenneskelig rettferdig» Prost Håkon Olaussen
- 9. april 2020: «Lengsel etter å være sammen» - Prost Nils Åge Aune
- 10. april 2020: «Gud håper for oss» - Prost Brita Hardeberg
- 12. april 2020: «Englevakt - finnes det?» - Sokneprest Kjartan Bergslid
- 14. april 2020: «Guds blikk» - Kapellan Marie Farstad
- 16. april 2020: «Visst skal våren komme!» - Kateket Gunn Ågot Leite
- 17. april 2020: «Det er noe mer» - Sokneprest Sveinung Enstad
- 19. april 2020: «Ein betre vår eingong» - prost Dagfinn Thomassen
- 21. april 2020: «Ikke helt som forventet» - kapellan Ole Kristian Bratseth
- 23. april 2020: «Så enkelt og stille» - kapellan Ranveig Dahle Svanholm
- 24. april 2020: «Sinnsro, mot og forstand» - diakon Inger Marie Falch Løwø
- 26. april 2020: «Den gode hyrde» - sokneprest Hilde Lundquist
- 28. april 2020: «Liv og overflod» - sokneprest Harald Hauge
- 30. april 2020: «Nå spirer det» - sokneprest Bella Svanholm
- 1. mai 2020: «Vær barmhjertige» - biskop Herborg Finnset
- 5. mai 2020: «Derfor mister vi ikke motet» - menighetspedagog Øystein Sørensen
- 7. mai 2020: «Beskyttelse og trøst» - kapellan Marte Solbakken Lerberg