Bibeltekstene på Bibeldagen handler om Guds ord, og hele menighetens hovedsamling kan preges av vår takknemlighet til Gud for at vi gjennom mange hundre år har kunnet bruke Bibelen. Det å ha sin egen bibel er ingen selvfølge mange steder i verden. Derfor gir vi gjerne en offergave til bibelarbeidet i andre land på Bibeldagen.
Menigheten kan sette tre konkrete målsettinger for dagen:
- Vi kan takke for at vi har Bibelen på vårt eget språk.
- Vi kan gi andre mennesker samme mulighet som vi har til å få en bibel.
- Vi kan hjelpe hverandre til å åpne Bibelen og ta den i bruk.
Bibelarbedet i Etiopia
I en tid da folket i Etiopia er fylt med ny tro på framtiden, vil vi hjelpe bibelselskapet i landet å spre Guds Ord til alle mennesker. Med mer enn 80 språk er det ennå mange som venter på en bibel på morsmålet sitt. På Bibeldagen 2019 kan norske menigheter være med og hjelpe dem.
Mer enn to millioner mennesker snakker konso-, kambatta- eller hadiyya-språket – de fleste av disse forstår ikke fellesspråket amharisk. De er derfor avhengige av en bibeloversettelse for å lese Guds Ord. Disse tre oversettelsene er snart ferdige, og norske menigheter kan være med og støtte fullføringen av prosjektene og trykking av de ferdige biblene.
– Når vi hører Guds Ord på vårt eget språk, går det rett til hjertet på oss, sier Bincho Bufebo, mor til bibeloversetter Tesfaye Abebe.
På Bibeldagen 2019 samler vi derfor inn penger til:
- Fullføring av bibeloversettelsene til konso-, kambatta- og hadiyya-språket,
- Leseopplæringsarbeid for å hjelpe folk å bruke de nye oversettelsene,
- En amharisk bibelutgave med kommentarer for nye bibellesere,
- Trykking og distribusjon av bibler og nytestamenter.
Det er Bibelselskapet i Norge som sammen med Bibelselskapet i Etiopia har ansvaret for disse prosjektene.
---------------
Ugresset i hveten, Matteus 13,24–30 (Tekst for bibeldagen/såmannssøndagen 2019)
Han la fram for dem en annen lignelse og sa: «Himmelriket kan sammenlignes med en mann som hadde sådd godt korn i åkeren sin. Og mens alle sov, kom fienden hans og sådde ugress blant hveten og gikk sin vei. Da kornet skjøt opp og satte aks, kom også ugresset til syne. Tjenerne gikk til jordeieren og sa: ‘Herre! Var det ikke godt korn du sådde i åkeren? Hvor kommer da ugresset fra?’ ‘Det har en fiende gjort’, svarte han. Tjenerne spurte ham: ‘Vil du vi skal gå og luke det bort?’ ‘Nei’, svarte han, ‘for når dere luker bort ugresset, kunne dere samtidig komme til å rykke opp hveten. La dem begge vokse der sammen til høsten kommer. Og når det er tid for innhøsting, skal jeg si til dem som høster inn: Sank først sammen ugresset og bind det i bunter for å brenne det. Men hveten skal dere samle i låven min.’»