"Jeg skal ikke jobbe før kl. 14.30 i dag, men er på vei dit nå. Etter kl. 12 går bra", skriver Grete Ståhl i en sms tirsdag formiddag.
Vi har nemlig bedt om en prat med en av de mest engasjerte i Kirkehagen under Olavsfest. Grete Ståhl fra Lade menighet kan ikke huske første gang hun var frivillig under festivalen. Hun er en av flere i det som av mange omtales som "kafé-gjengen" som består av frivillige fra menighetene Lade, Ilen, Nidarsos domkirkes sokn og Bakklandet og Lademoen.
Klokka passerer 12, og vi møter Grete utenfor kafeen i Kirkehagen. Men selv om hun ikke begynner skiftet sitt før om to timer, er hun i full sving.
- De trenger litt mer kaffe og noen flere tallerkener, så skal bare levere dette, sier hun.
Bidratt i mange år
Vi slår oss ned inne i Waisenhuset. Det gamle røde trehuset som omkranser Kirkehagen, stedet rett bak Vestfrontplassen. Fra kjøkkenet stekes den ene etter den andre vaffelplaten denne godværsdagen.
- Her har jeg vært med i mange år, men det er først i år at jeg har vært ansvarshavende. Eller, delvis i fjor også, men det kan ikke sammenlignes, forteller Grete og sikter til fjorårets amputerte festival grunnet pandemien.
- Men jeg har vært dagansvarlig i flere år, men hvor mange år husker jeg ikke. Før det har jeg vært frivillig og tatt vakter.
Hun begynner å tenke tilbake. For når var første gang hun var frivillig under Olavsfest?
- Jeg husker vi holdt til inne i Borggården, men jeg husker ikke når altså. Det må jeg spørre Asbjørg om. Det er mange år siden. Veldig mange.
Og hvem Asbjørg er, kommer vi tilbake til. Først må vi få svar på hva som gjør at Grete og flere kommer tilbake hit år etter år?
Det hele startet i Borggården
- Det gir meg et felleskap. Du blir kjent med folk fra andre menigheter, og du ser at de som kommer hit synes det er trivelig at du er her. Det er en form for diakoni som gjør at du treffer mange hyggelige mennesker. Publikum synes det er utrolig fint her. Mange av de vet jo ikke at Kirkehagen eksisterer engang! Men det vet de nå, smiler Grete.
Det er frivillige fra de fiire nevnte menighetene som sørger for at kafé -driften går sin gang. Det er alltid en fra hver menighet som skal være dagansvarlig, to på formmidagen og to på ettermiddag.
- Hovedansvarlig må sørge for at vi har det vi skal. Er vi tomme for varer, må vi skaffe det. Den hovedansvarlige fører lister og sørger for at alt er på plass, sier Grete.
De frivillige som jobber i kafeen i Kirkehagen går ut og inn. Kaffe fylles på. Vafler stekes. Så kommer personen Grete håper skal hjelpe henne med å huske når hun første gang var frivillig under festivalen.
- Der er Asbjørg, som jeg snakket om. Husker du når vi begynte med det her, Asbjørg?
Asbjørg Hellesvik (t.v.) fra Ilen menighet har vært frivillig like lenge som Grete. På kjøkkenet står navnesøster Asbjørg Larsen fra Lade menighet og steker vafler. Foto: Yngvil Bjellaanes.
Protesterte mot plasseringen
Det diskuteres frem og tilbake mellom de to godt voksne kvinnene. Det hele startet altså i Borggården, men akkurat når er ikke enkelt å huske. Ikke for Grete. Ikke for Asbjørg. De husker at historisk marked ble flyttet ut av Borggården, og da ble de også flyttet ut til det som idag er plassen utenfor Kirkehagen.
- Da stod vi utenfor her et år, men det var jo ingen som kom hit. Det endte med at vi protesterte. Resultatet var at det ikke var noen kafédrift her et år, men så fikk vi komme hit, til det som idag er Kirkehagen. Her er det kjempefint og masse folk når det er godt vær, forteller Asbjørg.
Verken Grete eller Asbjørg klarer å huske første gang de solgte kaffe og vafler under Olavsfest. Men de resonnerer seg frem til at det må ha vært tidlig, veldig tidlig på 80-tallet.