Vi gratulerer Hilde Guldseth!

Hilde Guldseth ble søndag ordinert til prest i Selbu kirke av biskop Herborg Finnset, og det i prestekjolen som presten brukte da hun selv ble døpt for 50 år siden!

Guldseth kommer fra Selbu og begynte å studere teologi i voksen alder. Nå er hun 50 år og vigslet til prestetjeneste i Stjørdal prosti. I prekenen fortalte hun historien om prestekjolen hun bar søndag. Den samme prestekjolen, som var i bruk av presten, den gang hun ble døpt for 50 år siden.

Preken

Puh! Tenk at her står jeg, ferdigutdanna og ordinert. Hvem hadde trodd det for 30 år siden, eller 20 for den saks skyld …

Og tenk at det skulle være teksten om Jesus og barna som ble dagens prekentekst. For akkurat det setter det hele inn i et mye større bilde, og inn i en lang og god tradisjon.

Hver eneste gang et barn blir døpt, både her i Selbu, i trøndelag og over hele den verdensvide kirken, leses den teksten. Også den aller første gangen jeg var her i Selbu kirke – den 6. august for snart 50 år siden. Jeg ble båret oppover midtgangen i kirka i en altfor lang, hvit kjole, mens mamma trippa stolt og nervøs ved siden av. Presten øste tre never med vann over hodet mitt, før han helt sikkert sa noe om at jeg skulle leve og vokse i troen.

I dag kom jeg selv gående oppover den samme midtgangen. Kjolen er fortsatt lang og hvit, men den er akkurat passe. Vi kan vel fastslå at jeg har vokst i troen. Og jeg tror mamma var både stolt og nervøs i dag også.

Samme tekst ble lest … Jeg får være del av en tradisjon … Noen har gått veien før meg … og noen vil komme etter meg.

Prostiprest 1.jpg

Derfor vil jeg også nevne en liten detalj om den prestekjolen jeg har på meg i dag. For omtrent samtidig med min egen dåp, så kom en ung, lovende kapellan til bygda, en som skulle bli viktig både for meg, familien min og hele Selbusamfunnet. Jeg snakker selvfølgelig om Kaare Velle Høyem. I akkurat denne albaen viet han oss. Døpte begge de to barna mine. Jeg tror at denne albaen som Kaare har brukt, vil gi meg en ekstra styrke. Jeg r en del av noe som er større enn meg selv.

Vi hørte i teksten: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det.

Huff; jeg vil virkelig ikke bli et barn igjen, nå som jeg endelig er voksen. Jeg liker disse voksengreiene for godt til det … Men heldigvis er det ikke det Jesus sier heller, han sier vi skal bli som barn – og hva er så det?

Et barn har en grunnleggende tillit til at verden er god …

Barn er avhengig av andre – de klarer seg ikke uten hjelp

Barn vokser og utvikler seg hele tiden. De er ikke ferdige, de er underveis – og det er kanskje kluet? Å være underveis

Let og dere skal finne

Lek og dere skal erfare livet

Barn har et opphav – de kommer fra et sted. Selv om navlesnora er klippet, så har vi fortsatt navlen som forteller oss at vi kommer fra et sted.

Og alt dette kan vi ta med oss inn i forholdet til Gud

Jeg kan aldri bli så lita og nett, naiv og uskyldig som jeg var den dagen jeg ble båret til dåpen. Men jeg kan erkjenne avhengigheten min – til noe utenfor meg selv. Til Gud.

Jeg kan ikke bli et lite barn igjen, men jeg kan lære noe av hvordan barnet utforsker verden, hvordan det leter og leker.

Og jeg får absolutt ikke på meg den gamle dåpskjolen min, men jeg kan tenke tilbake på den dagen, og vite at jeg er fortsatt Guds barn. Jeg hører til!

Barnedåpen forteller meg at jeg ble tatt imot av Gud, lenge før jeg visste hva tro var. Og at det slett ikke handler om å ha gjort alt rett og plettfritt – det er ikke det som definerer en kristen. Men at Gud tror på oss, og vil ha noe med oss å gjøre.

Helt til slutt vil jeg gå utenfor dagens tekst.

Tallet 50 ble en gjenganger her. Jeg ble døpt, Kaare Velle Høyem, kom til Selbu som prest, men det er også 50 år siden det ble lov til å være skeiv. Tenk det! At for bare 50 år siden var det kriminelt og straffbart for ei jente å bli kjæreste med ei jente, eller for en gutt å bli kjæreste med en gutt. Det har heldigvis skjedd mye etterpå, men vi er fortsatt ikke i mål. Homo er fortsatt et skjellsord i skolegården.

Og i går morges stod vi opp til nyheten om et terrorangrep på kjærligheten. To mennesker ble drept og over 20 skadet, av en mann som skjøt vilt rundt seg i området for de skeive utestedene i Oslo.

Gud har skapt oss mennesker med evne til å elske, men vi mennesker har fortsatt ikke klart å skape trygge og gode rammer for skeiv kjærlighet, selv om det er 50 år siden det ble tillatt.

Jesus kjempet for de undertrykte, de svake og de som var utenfor; barn, kvinner og syndere. Han formante oss til kjærlighet. Du skal elske din neste som deg selv, ja til og med våre fiender blir vi bedt om å elske.

Jeg avslutter med Paulus: Størst av alt er kjærligheten! Og må vi snart klare å gi trygge rammer for både skeiv og streit kjærlighet.

Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige Ånd som var er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet.

Dele-knapper kan ikke vises uten at du samtykker til bruk av funksjonelle cookies. For å gjøre dette må du trykke på knappen helt nederst i venstre hjørne og marker sjekkboks for funksjonelle cookies og deretter klikke på "Oppdater samtykke". Evt. klikk på "Godta alle cookies" for å godta alle kategorier av cookies. Deretter må du laste siden på nytt.

Beklager, men vi kan ikke finne din posisjon pga instillingene i nettleseren din. Du må tillate autolokasjon for å kunne benytte denne funksjonaliteten:

Se instruksjoner for din nettlester under:

Internet explorer

Internet options / Privacy / Location / klikk på "Clear sites"

Chrome

Settings / Advanced / Priacy and security / Content settings / Location -> Fjern "kirken.no" fra blokkert-lista

Firefox

Options / søk etter "location" / settings / Fjern "Kirken.no" fra blokkert

Safari

Settings for this website / Location -> "Allow"