Når vi så kunne samles var det med store begrensninger. Ikke minst har alle som har hatt gravferd i Den norske kirke opplevd dette. Det er smertelig å ikke kunne fylle kirken med alle som ønsker å delta under en begravelse.
Både de kirkelig ansatte og de mange frivillige i menighetene har gjort en stor innsats, selv om vi ikke kunne samles fysisk. Vi har lært mye om smittevern, vi har lært mye om de digitale muligheter og vi har brukt muligheter til å samles i mindre grupper.
Årsrapporten for Sør-Hålogaland bispedømme viser den store bredden i det som har skjedd. Naturligvis har antall deltagere på fysiske gudstjenester blitt lavere i 2020. Det sier seg selv når svært mange gudstjenester ble avlyst. Likevel har et stort antall mennesker vært innom menighetenes og bispedømmets nettsider, sett gudstjenester og andakter, lyttet til musikk og salmer eller vært med på vandringer rundt i ulike kirkerom. Det er lagt stor kreativitet i å nå ut.
Samtidig med at antall gudstjeneste-deltagere har gått ned er det ganske stabile tall på kirkelig gravferd og, kanskje overraskende, dåpshandlinger. Antall dåp i 2020 er litt lavere enn året før, men alle restriksjonene knyttet til Covid 19 tatt i betraktning er nedgangen lav. Kirkens folk har lagt til rette for samlinger med enkeltdåp, hjemmedåp og dåp ute i naturen. Denne fleksibiliteten og tilgjengelighet til dåp er noe vi må ta med oss videre. Konfirmasjonene i 2020 ble utsatt fra vår til høst i alle bispedømmets menigheter, og for å få gjennomført konfirmasjonsgudstjenestene ble det avholdt mange flere gudstjenester enn vanlig. Også her ble det lagt for dagen stor kreativitet og tilpassingsevne, både fra konfirmanter, familie og fra kirkens ansatte.
Selv om vi ikke har kunnet hatt fysiske gudstjenester på vanlig måte har mange kirker vært åpne for lystenning, bønn og samtale – også nattverd. Mange har uttrykt glede for det. Kirkehusene betyr så mye for tro, identitet og tilhørighet, og en åpen kirkedør symboliserer lav terskel og åpenhet for alle. Det samme gjør gudstjenester ute i naturen. Aldri hadde vi trodd at det skulle være mulig å ha utegudstjenester på julaften i Sør-Hålogaland! Men det var mulig!
Det har vært et spesielt år og pandemien er jo ennå ikke over, selv om vi håper på snarlig vaksinering og etter hvert færre restriksjoner.
Ute i verden er det mange land som er i en mye vanskeligere situasjon enn i Norge. Koronaviruset har ført til at de som hadde det vanskelig før pandemien er de som lider meste nå. Forskjellene i verden ser ut til å øke.
Kirken er lokal, og hva kirken har fått til lokalt er viktig, men kirken er også global. Vi hører sammen med mennesker på hele Guds skapte jord. Derfor har vi vært særlig oppmerksomme på menighetenes globale engasjement denne tiden, både gjennom Kirkens Nødhjelps fasteaksjon og gjennom menighetenes egne misjonsprosjekt. Dette er et arbeid som må fortsette og intensiveres.
Årsrapporten for bispedømmet er et godt verktøy for å bli kjent med hva som forgår i menighetene, og dette året er den særlig spennende og viktig fordi den forteller om en unntakstilstand.
Kirkens oppgave er å forkynn Jesu budskap om frelse, rettferdighet, barmhjertighet og fred. Uavhengig av alle ytre rammer ønsker Den norske kirke i Sør-Hålogaland å gjøre dette gjennom å være en «Åpen dør i tro, håp og kjærlighet» som det står i vår visjon.
Ann-Helen Fjeldstad Jusnes
Biskop i Sør-Hålogaland bispedømme