Et øyeblikks julefred

"I år kan du igjen ta med deg familien, naboen, gamle venner eller noen du nettopp har blitt kjent med, til julegudstjeneste der du bor og for å tenne et lys på graven til noen dere savner. Det er kanskje glatt, det er helt sikkert kaldt, men du kan gå til kirken uten frykt for bomber eller kuleregn." Biskop Svein har skrevet om at vi må holde fast på de verdiene som bringer fred. Kronikken står på trykk i bispedømmets aviser denne julen.

Et øyeblikks julefred

Deilig er jorden, prektig er Guds himmel, skjønn er sjelenes pilgrimsgang. Gjennom de fagre riker på jorden går vi til paradis med sang.

Fred på jord. Det står der, øverst på alles ønskeliste. Fred på jord. Håpet om at alle skal få kjenne, om ikke annet, et øyeblikks julefred. En helg, en dag, eller kanskje bare en time der skuldrene senkes, pulsen er rolig – og kanskje kjenne en liten glød av glede. 

Jeg er takknemlige for å bo i et land hvor fred ikke bare er mulig, men regnes som en selvfølge. Vi vet så alt for godt at det ikke er tilfelle alle steder. Det er alt for mange som går inn i en julehøytid uten hverken tindrende barneøyne eller glad sang, men hvor vold og død er konstant nærværende. Det er steder hvor det er vanskelig å feire jul fordi fredsbudskapet som kom med det lille barnet i krybben har blitt byttet ut med barn som brutalt rives ut av kuvøsen.  

Den 8. mai i 1945 sto det helt klart for det norske folk: Aldri mer. Aldri mer skulle en annen nasjon få slik makt over oss. Vi skulle være forberedt. Gjennom demokrati, likhet, forsvarsevne og opplæring så skulle nasjonen Norge forbli en fredelig plett i verdens utkant. Siden da har vi levd i fred, uten å glemme den kalde krigen og andre konflikter nordmenn har vært delaktige i andre steder i verden. 

Men ingen trær vokser inn i himmelen. Nå blir noen av de kjerneverdiene som har sørget for at vi i Norge har hatt fred i snart 80 år utfordret. For fred er mer enn god forsvarsevne. Fred er også avhengig av at vi ønsker fred, avhengig av at vi hegner om demokratiet, at vi streber etter likhet og at vi sørger for at opplæringen av nye generasjoner også inneholder holdninger og verdier, ut over det som kan vedtas eller kjøpes. For fred opprettholder ikke seg selv. 

I krig er sannheten det første offeret. I kampen om å ha rett taper menneskeverdet. Små barn, fødende kvinner, syke og eldre mister sin egenverdi, blir omtalt som en masse og underordnes et større mål. 

Da må en av våre verdier være å holde fast på menneskeverdet. Å anerkjenne alle menneskers ukrenkelige verdi uavhengig av rase, tro, legning og kjønn. Om ikke dette er vårt felles startpunkt står vi i fare for å slippe til krefter med andre motiver. Motiver som er destruktive, motiver som degraderer menneskeverdet – et samfunn ingen av oss ønsker å leve i. 

Vi må holde fast på verdier som bringer fred. 

Jesu prosjekt er å sette oss i stand til å overvinne det onde. Når vi kommer til ham med de destruktive kreftene i våre liv, som intoleranse, grådighet, aggresjon og nedvurdering av andre, blir vi minnet på at det finnes toleranse, giverglede, mildhet og oppvurdering av andre. 

I vår kristne tro får vi stadig sjansen til å begynne om igjen med blanke ark, og det er helt sentralt for å bevare de gode holdningene i kampen mot det destruktive. Om det onde akkumuleres i oss får det makt over oss, og da blir det vanskelig å være menneske. Tilgivelsen derimot er en hellig handling, og med den kan vi starte på nytt. Da kan vi igjen kjempe for de verdiene som skaper fred, og vi får være en del av Guds store fredsplan. 

Jeg hører allerede de som kommer med innvendinger om Guds manglende inngripen. Samtidig tror jeg alle skjønner at skulle vi hatt en Gud som grep inn og ordnet opp i alle konflikter, ville det gjort oss til marionetter i et slags evig julespill. Så ansvaret er vårt! Vi må sørge for at vi er representanter for gode verdier og gode holdninger, som vi igjen kan gi videre til generasjonene som kommer. 

Tider skal komme, tider skal henrulle, slekt skal følge slekters gang. Aldri forstummer tonen fra himlen i sjelens glade pilgrimssang.

Som vi forvalter våre juletradisjoner med mat, gaver, julepynt og juleselskap, kan vi kanskje også føre videre de gode verdiene. Som Kirkens Bymisjon og andre organisasjoner som inviterer til alternative julefeiringer over hele landet. Som Øksnes menighet som setter ut masse flotte juletrær som de som trenger kan hente gratis. Som Marte Svennerud i julefortellingen, den mektigste i bygda og med et hjerte av gull, sa: "Itte no knussel, je tek dem alle sju".

I år kan du igjen ta med deg familien, naboen, gamle venner eller noen du nettopp har blitt kjent med, til julegudstjeneste der du bor og for å tenne et lys på graven til noen dere savner. Det er kanskje glatt, det er helt sikkert kaldt, men du kan gå til kirken uten frykt for bomber eller kuleregn. Du kan sette deg i kirkebenken sammen med de du er glad i uten å være redd for at noen av dere skal bli straffet for det. Du kan reise deg sammen med menigheten og synge høyt til «Deilig er jorden», ikke for at den alltid er det, men i et håp om at den en dag skal være det – for alle.

Når julefreden senker seg i mitt hjem skal jeg omfavne den av hele mitt hjerte – vel vitende om at denne fred er tilkjempet, og jeg vil kjempe for skal vare. 

Englene sang den, først for markens hyrder; skjønt fra sjel til sjel det lød. Fred over jorden, menneske fryd deg. Oss er en evig Frelser født. B.S Ingemann (N13 48)

 

God jul.

Svein Valle
Biskop i Sør-Hålogaland

 

 

Beklager, men vi kan ikke finne din posisjon pga instillingene i nettleseren din. Du må tillate autolokasjon for å kunne benytte denne funksjonaliteten:

Se instruksjoner for din nettlester under:

Internet explorer

Internet options / Privacy / Location / klikk på "Clear sites"

Chrome

Settings / Advanced / Priacy and security / Content settings / Location -> Fjern "kirken.no" fra blokkert-lista

Firefox

Options / søk etter "location" / settings / Fjern "Kirken.no" fra blokkert

Safari

Settings for this website / Location -> "Allow"