Det er så mange fine julesanger/salmer, men frå eg var lita er det «Det lyser i stille grender» av Jakob Sande som er blitt den julesangen som har følgt meg gjennom livet.
Det er mørkt ute, men lysa fyller husa – og varmer.
Lyset minner oss om Jesus og hans komme med håp i ei mørk verd. Jesus er det sanne lyset, livets lys, som lyser opp mørkret inni oss, og rundt oss, og gi oss håp i ei håpløs tid, om vi går til han!
«Det lyser i stille grender», også kjent som «Julekveld», er et norsk dikt skrevet av Jakob Sande i 1931. Teksten ble publisert første gang i juleheftet Jul i Sunnfjord i 1931.[1]
Det har blitt laget flere melodier til teksten. Blant de som har laget melodier er Thomas Beck, Johan H. Grimstad, Holm Wilhelm Holmsen, Rolf Karlsen, Kjell Mørk Karlsen, Alf Rosenlund, Lars Stubhaug, Simon Vatne og Marthinus Wiggen.[2] Den mest kjente melodien har blitt laget av Lars Søraas d.y. (Kilde: Wikipedia)
Du finner den som nummer 63 i Norsk Salmebok
Det lyser i stille grender
Det lyser i stille grender
av tindrande ljos ikveld,
og tusunde barnehender
mot himmelen ljosi held.
Og glade med song dei helsar
sin broder i himmelhall,
som kom og vart heimsens frelsar
som barn i ein vesal stall.
Han låg der med høy til pute,
og gret på si ringe seng,
men englane song der ute
på Betlehems aude eng.
Der song dei for fyrste gongen
ved natt over Davids by,
den evige himmelsongen
som alltid er ung og ny.
Den songen som atter tonar
med jubel kvar julenatt
om barnet, Guds Son, vår sonar,
som døden for evig batt.
Hør den med Skruk her.