«Flintstones, meet the Flintstones»… jeg vet ikke hvor melodien kom ifra, men plutselig hadde jeg den på hjernen og klarte ikke å bli kvitt den. Tegneseriefamilien med sine venner, morsomheter og opplevelser fra fordums tid – det er evigheter siden at jeg satt klistret foran TVen og såg den…
Flintstones. Flintstein. Den ble ikke opprinnelig brukt til det – men etter hvert oppdaget man at den kunne slå gnister og man kunne gjøre opp ild…
Helt fra skratch. Uten noe annet. Gnister som faller ned i en seng av tørt gress, som varsomt holdes i munkens hånd. Og plasseres varsomt ilag med spon og tørre kvister, der ild og lys og varme får næring.
Påskelyset som tennes og er starten på en ny epoke. Nytt liv av (nesten) intet.
Påskenatt. Den er så skjør og allikevel så full av kraft. I tysk tradisjon knyttes lørdagen mellom døden og oppstandelsen opp mot fredagen… Karfreitag. Karsamstag. Her hos oss ser vi framover: påskeaften. Men den starter i mørket – for lyset skinner i mørket. Og mørket har ikke overvunnet det. Gnister, tørt gress, varsomhet, påskelyset.
Graven er tom! Så altfor utrolig til å være oppdiktet.
Påskeaften - dagen som bare de i dødsriket fikk høre det store budskapet om oppstandelsen, sies det i enkelte tradisjoner. Jesus i «dødsriket». Det var de som var gått foran som skulle varsles først. Og så de levende. De som hadde mistet håpet i korsfestelsen. De som hadde rømt. Lett etter mening. Benektet. Låst seg inne.
Påskeaften var noe helt annet for dem. En tom dag. En ensom dag. For de visste ikke hva de hadde i vente den søndagen.
Men vi vet! Vi må øve oss i å tenne påskelyset med gnister, tørt gress og varsomhet. For – vi kan juble og takke året gjennom! Vi vet! Halleluja! Rungende, løssluppen - eller: vi kan våge å vite.., vi kan tro.
Påskeaften, påskenatt – der troen like stor som små gnister fra flintstein eller tennstål er det som trengs. Det som bærer, vokster, smitter. Det som av intet blir synlig og kan kjennes.
Dagen mellom død og oppstandelse. Forhenget i templet er fortsatt ødelagt. Men Gud er ikke lenger bare i templet. Gud har en plan. Den startet i mørket som lå over dypet. Og snart er på tide å skape gnister. For denne ilden skal gi liv og håp til hele verden… fra i morgen…
Sven Becker
Prost i Salten