Et litt moderne uttrykk som nå misbrukes av de fleste politikere og næringslivsledere er begrepet Bærekraftig. Begrepet bærekraftig utvikling ble internasjonalt kjent gjennom FN-rapporten «Vår felles framtid» fra 1987.
En vanlig og kjent definisjon på bærekraftig utvikling er denne:
En utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov.
Konsekvensen av en slik definisjon er at vi skal tenke generasjoner framover og vi skal tenke menneskeheten utover når vi setter i gang med ulike prosjekter. Vi blir gjennom en slik definisjon pålagt å gjennomføre så få irreversible prosjekt som mulig.
Vi har bare en klode med en begrenset mengde ressurser og det mest utrolige er at vi ikke vet hva som lever på kloden. Vi vet ikke om det er arter i naturen som bærer med seg «medisiner» mot sykdom, muligheter for ny matproduksjon etc.
Bare i Norge regner forskere med at det er rundt 25.000 uoppdagede arter.
På verdensbasis er det slik at mer enn 32.000 arter er truet av utryddelse – de står på den globale rødlista. Det er faktisk rundt 27% av alle kjente arter!
Det er ganske massivt. Og det er da ikke bærekraftig.
I vår del av verden holder politikere og en del næringslivsledere på med et språklig prosjekt som jeg mener er helt umulig.
De sier at ulike næringer er blitt mer bærekraftig. Eller de skal bli mer bærekraftig.
Kan virkelig begrepet bærekraftig gradbøyes? Kan noe være litt bærekraftig?
Nei, det går ikke! Så da spør jeg meg igjen som så mange ganger før – Hvordan kan vi gjøre vårt nærområde til et bærekraftig område? Kan vi la naturen bli hørt, bli sett og ordentlig undersøkt før vi iverksetter tiltak som veibygging, brubygging, oppdretting, utbygging, industriutvikling, turistsatsing etc.
Jeg forstår heller ikke at media lar politikere og næringslivsledere «slippe unna» med å gradbøye begrepet bærekraftig. Enten er noe bærekraftig eller så er det ikke bærekraftig. Men man kan for eksempel si at målet er at oppdrettsnæringen skal bli bærekraftig. Den er ikke bærekraftig, men kan bli bærekraftig.
Hvert år oppdages nye lokale arter i havet. Det er ikke umulig å tenke seg at mange av disse artene bærer på medisinske «hemmeligheter». Vi blir redde når vi hører at humla ikke suser som vi er vant med. Men det som er i havet suser ikke, så vi vet ikke hva vi ødelegger når vi ødelegger! Er det bærekraftig?
Olav Rune Ertzeid
prost i Indre Helgeland