Torsdag 2. april
Våger du og jeg å være like direkte og ærlige i våre bønner? Tro kan lett forveksles med «blodfattig» forsiktighet som legger seg som en klam hånd over livet. Det viktigste blir dette: Å ikke si eller gjøre noe galt!
De fromme vi møter i Salmenes bok i Det gamle testamentet uttrykker seg ikke stillferdig:
«Hvorfor sover du, Herre?» «Fiendens hån går gjennom marg og bein. Hele dagen sier de: Hvor er din Gud?»
«Herre jeg hater dem som hater deg, .. med et grenseløst hat…»
Men samtidig finner vi også hemningsløs glede i salmene. Ja, noen ganger møter vi både smerte og jubel i samme salme.
«Halleluja! Det er godt å spille for Gud. Det er herlig!
Det er rett å synge lovsang!»
Salmene lærer oss at vi kan få være helt frie til å uttrykke det vi bærer på i våre bønner. I nesten alle samtaler vi har tilpasser vi oss etter den vi snakker med. Men slik er det ikke når jeg ber. Der kan jeg være fullstendig fri. Alt kan uttrykkes uten filter, rett fra levra.
Det er akkurat som et lite barn på mors eller fars fang. Det uttrykker akkurat det det føler der og da. Som voksen er det godt å vite at et sted kan jeg fortsatt få være som et lite barn, umiddelbar og sårbar, glad eller fortvilet.
Av Arne Aurdal, sokneprest i Tysvær og Bokn