Langfredag 10. april
Kontrastene er mange. Og så er det blitt påske. Høytiden som mange av oss forbinder med fellesskap, både i kirke og familie, blir annerledes i år. Men til tross for tomme kirker, lyder påskens budskap. Mer enn noen gang har kirken og enkeltmennesker funnet nye plattformer for å formidle hva påsken handler om. Det kan bringe lys og håp inn i en annerledes tid.
Kontrastene er mange i påsken også. Det er langt mellom palmesøndag og langfredag. Ikke minst når det gjelder stemning og følelser. Palmesøndag ropte folket som samlet seg: ”Hosianna! Velsignet er han som kommer i Herrens navn, Israels konge!” De jublet for Jesus som red inn i Jerusalem.
Fem dager senere lyder det noe helt annet. «Korsfest ham!», ropte folkemengden.
Disiplene, alle de som hadde fulgt Jesus, tenkte at nå er det slutt. De ble vitne til at han som de hadde fulgt i flere år, han som hadde vært sentrum for deres tilværelse, ble korsfestet for å dø. Mørket var totalt. Kanskje kjenner vi igjen den følelsen de må ha kjent på. Skuffelsen over det som ikke ble sånn som vi hadde håpet. Sorgen over det som ikke ble.
Jesus selv kjente også på mørket, på smerten over å være forlatt.«Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?», var det siste han sa.
Men den mørke dagen er vendepunktet. Langfredag er en mørk dag. Men det er også den dagen som måtte til for at lyset, livet skulle seire. Jesus døde på korset, men det var ikke slutten.
Død bli til liv, nederlaget blir til seier. Det skjer ikke i dag, ikke på Langfredag, det skjer påskemorgen. I dag råder fremdeles mørket, men vi vet at lyset vil seire. Vi vet at ondskapen skal tape, vi vet at døden kan overvinnes. Vi vet at det kommer en morgen der graven er tom, og vi vet at det vil forandre livet vårt.
Av Astrid Harbo, sokneprest i Gand menighet