Fredag 22. mai
Noen klarer å være kreative og ser mulighetene, andre har behov for å trekke seg inn i sin trygge hule. Jeg kjenner meg mest igjen i det siste.
I går var det Kristi himmelfartsdag. Jeg synes det er rart det som står i Lukasevangeliet om denne dagen. For det står at Jesu disipler er så glade etter at Jesus har forlatt dem. De er glade og lovpriser Gud. Når deres beste venn har reist fra dem?????
Disiplene har nettopp vært gjennom store omstillinger i løpet av noen krevende uker. Påsken, med alt fra jubelrop til korsfestelse, måltidsfellesskap til ensom sorg, fotvasking til fornektelse, død til forsiktig oppstandelsestro, har nok satt sitt preg på dem alle. Nå har det toppet seg med at Jesus blir tatt fra dem. Jeg tror jeg hadde kjent meg mer igjen i en gjeng med litt mismodige og usikre disipler. Nå må en ny omstilling til. Men, de er glade. Hva skjer?
Jeg tror disiplene har oppdaget noe som gjør dem glade og forventningsfulle. Rett før Jesus ble tatt opp til himmelen, forklarte han dem enda en gang hvem han var. Og han ga dem løfter og et oppdrag. Han velsignet dem. Og himmelen åpnet seg over dem.
Disiplene fikk et glimt av hvem Jesus virkelig er: Guds evige Sønn.
Han som sa, og fortsatt sier til oss i dag:
Jeg, som er utenfor tid og rom, Jeg er her midt iblant dere!
Om du er alene: Jeg er den gode hyrde som leder dag for dag.
Om dere er få: Der hvor to eller tre er samlet i mitt navn, er jeg midt blant dere!
Og jeg velsigner dere og sender dere ut med verdens beste budskap: Gå ut og fortell om meg!
I dag kan vi be Gud om hjelp til å løfte blikket. Opp på Jesus som er over alt og alle og som samtidig er nær hver og en av oss. Han kan gi oss håp og glede midt i alt livet byr på.
Av Ingun Stokstad Barane, sokneprest i Egersund