Tirsdag 14. april
Medan dei tala om dette, stod Jesus midt i mellom dei og sa: "Fred vere med dykk!"
Slik kan eg tenke meg det var for dei to læresveinane den påskedagen dei møtte Jesus på vegen til Emmaus. Etter at han hadde opna auga deira, slik at dei såg at han var Jesus og han var levande! sprang dei nok til Jerusalem, om det var aldri så mørkt. Dei måtte fortelje til dei andre at dei hadde møtt Jesus, levande.
Og så blir det «gleda på gleda»: Dei får dei vite at andre av læresveinane og har møtt Jesus levande!
Ikkje nok med det: Med eitt ser dei og høyrer dei Jesus. Han er saman med dei, og han helser dei Fred vere med dykk! Orda dei treng og som berre han kan sei med guddommeleg kraft. Nå er dei saman med han igjen! Dei ser han og dei høyrer han – og det er ikkje til å tru!
Så et han av fisken deira, og tankane og hovudet får sitt for å gripe det dei ser, høyrer og opplever: Det er verkeleg Jesus! Han lever!
Kva seier denne teksten til meg? Fortellinga er så levande at eg ser det for meg!
Det dei fortel her, stemmer med det andre og vitnar om: Dei har møtt Jesus, levande! Han kom til dei! Om dei ikkje trudde det, så var han stått opp. Han oppsøkte dei og var saman med dei. Det er godt for meg, som vil satse på at dette er sant.
Helsinga "Fred vere med dykk" treff meg, og gjer godt å lese. Same helsing fekk kvinnene ved grava, Thomas og fleire andre. Jesus visste kva læresveinane trengte å høyre. Han helser dei som sveik og dei som ikkje trudde med "Guds fred".
Jesus lever! Han går saman med oss og er her, sjølv om vi ikkje ser at det er Han. Han helser oss med "Guds fred"!
Glad helsing
Av Margit Strandenæs Haver, sokneprest i Jelsa og Erfjord