Onsdag 8. april
De hadde ventet på dette i ukevis, forsøkt å forberede seg på den såkalte «smittetoppen». Var den her nå, eller skulle dette bare bli verre? Og hvor var de høyere makter over fjelltoppene?
«Jeg er her», syntes hun plutselig å høre. «Nei! Ikke der oppe! Jeg er her nede, ved dine føtter! Ser du meg ikke?» Hun senket hodet etter lyden, og da så hun han, for sitt indre blikk. En som satt på huk og varsomt pleide hennes ømme føtter, vasket dem i rent vann og masserte dem.
«Jeg er her på avdelingen din, hvert sekund i denne vanskelige tiden. Jeg er alltid på de laveste stedene i verden, blant disse mine minste og mest sårbare. Min kraft strømmer gjennom dine omsorgsfulle hender når du pleier mennesker du aldri før har møtt. Jeg er lyset i ditt varme blikk som møter de mange ansikter merket av smerte.
Min Ånd gir din munn ord til trøst. Jeg har gitt deg og dine kollegaer forstand med innsikt og dømmekraft til å redde liv. Jeg takker deg for at du gjør min oppstandelseskropp tilgjengelig her hos de sårede nettopp nå, fordi du er her! La meg få betjene deg, så du kan fortsette å tjene andre. Gå med min fred! Tjen andre med glede!»
Av Vidar Mæland Bakke, hovedprest i Bymenigheten Sandnes