Landås kirke ligger i Landås sokn i Bergensdalen prosti. Den er bygget i mur og ble oppført i 1966. Kirken har vifteplan, og 385 sitteplasser i kirkerommet. I tillegg kommer 3 handicapplasser. Tilstøtende menighetssal rommer opptil 150 sitteplasser.
Kirken har vernestatus listeført (etter 1850).
Ved kongelig resulosjon av 23. oktober 1959 ble Landås menighet utskilt fra Fridalen menighet og opprettet som selvstendg sognemenighet. Utskillelsen ble av kirkedepartementet gjort gjeldende fra 23. august 1960.
Tomt for kirken i den nye menigheten var på forhånd reservert. Bergen menighetsstyre hadde allerede vedtatt en prioritetesplan for bygging av den nye kirken. 31. januar 1961 ble det fattet vedtak om at det skulle utskrives en arkitektkonkurranse om kirke for Landås menighet. Arkitektkonkurransen ble avsluttet 30. november 1961, og ble vunnet av Ole Kielland-Lund. Menighetsrådet i Landås vedtok samtidig å gå til delvis bygging av den prosjekterte menighetssalen. Grunnsteinen ble lagt ned av biskop Per Juvkam 20. desember 1964 og kirken ble innviet 1. søndag i advent 1966, den 27. november.
Landås kirke er en sektor kirke. Koret befinner seg i sektorens sentrum, og kirkeskipet sprer seg ut fra koret i vifteform. Tanken bak en denne utformingen, er at forsamlingen samles i en ring rundt forkynneren og lederen av den gudstjenstelige sammenkomsten. Korvinduene har vakre glassmalerier utført i "dallteknikk" av Remfeldt. Dette er moderne glassmaleri-teknikk. Det er meget tykt glass som føyes sammen, stykke for stykke, til et bilde. Bindemiddelet mellom stykkene er en spesiell sort sement.
Landås kirke har sine "aner", selv om arktitekten har gitt kirkebygget en sterk og solid karakter. Til sammenligning kan det vises til Gustav Adolfs-kirke i Berlin (1932) av kjente arkitekten Otto Bartning.
Landås kirke er en arbeidskirke. Menighetssalen er bygget sammen med kirken, og inngikk i arkitektens løsning av hele kirkeanlegget.