Eikens bok ble lansert på Litteraturhuset i Bergen, som en samtale mellom sokneprest Gunnar Mindestrømmen og forfatteren. Boken er basert på noen av de eldste fortellingene vi kjenner til, de første fortellingene i Bibelen.
Eiken forteller at han alltid har hatt en enorm interesse for de eldste historiene vi har.
– Det er på en måte to ytterpunkter i hvordan man forholder seg til disse historiene. På den ene siden er det noen som tenker at dette er kommet ned fra noe guddommelig, som nærmest har skrevet det direkte og sagt at sånn skal det være. Andre møter disse tekstene med en tanke om at disse historiene er så eldgamle at de ikke har noen relevans for oss i dag. Jeg tror begge disse ytterpunktene er meningsløse måter å møte tekstene på.
De gamle tekstene har preget svært mye i vårt norske samfunn, men Eiken opplever at mange ikke lenger kjenner til disse historiene, og ikke vet hva de kan fortelle oss. Motivasjonen hans for å begynne på denne bokserien var et ønske om at hans egne barn skulle kunne lese, forstå og skjønne sammenhengen i bibelhistoriene. Boken er skrevet som en roman der engelen Mikael er gjennomgangsfigur.
– Jeg lar Mikael se og observere de utrolige hendelsene som er beskrevet i 1. mosebok, og han stiller seg undrende til det som skjer, og stiller noen av de spørsmålene jeg selv ville stilt. Kanskje vil dette skape undring også hos leseren av «Starten».
På boklanseringen leser forfatteren fra et kapittel i boken der engelen Mikael er med Mesteren i møte med mannen Abraham. Publikum i salen humrer når engelen beskriver ubehag med verkende føtter og lavt blodsukker når han er i et menneskes skikkelse.
Alle som kjøper «Starten», får med en advarsel som minner om en humoristisk instruksjon til medisinbruk. Advarselen var først ment som tull til noen av forfatterens nære venner, men han skjønte etter hvert at advarselen er viktig. Han mener nemlig at de gamle historiene har en kraft. De har inspirert Moder Theresa og Kirkens Nødhjelp, kunstnere har blitt inspirert av dem og skoler har blitt startet. Men de samme tekstene har også ført til kriger, etniske rensinger og mye ille. Eiken mener derfor man må være nøye når man setter i gang med å lese de gamle tekstene eller «Starten».
På spørsmål om hva han ønsker å oppnå med samtalen i Littereaturhuset, svarer han – Jeg håper jo at noen vil lese boken, og så håper jeg virkelig at de gamle fortellingene vil bli kjent på nytt. Jeg håper «Starten» kan være starten på gode samtaler om hva vi kan lære av det som har skjedd før i historien. Vi må ikke tenke at de som levde for to og et halvt tusen år siden var dummere enn oss, så derfor trenger vi ikke bry oss om hva de tenkte på.