Interessen for frivillig arbeid i kirken startet da JB var konfirmant. Han har ikke bakgrunn fra en kristen familie, men da diskusjonen om konfirmasjon dukket opp fikk han en klar beskjed fra sin mor:
- Skal du først konfirmere deg, da skal du konfirmere deg i kirken, eller ikke i det hele tatt, forteller JB lattermildt.
Som konfirmant følte han seg sett, og fikk mange oppgaver i menigheten. Han var også med på konfirmasjonsleir i regi av Sjømannskirken i London, og fikk oppleve samholdet i kirken som meget sterkt. Da konfirmasjonstiden var over ble JB spurt av presten som konfirmerte ham om han kunne tenke seg å være konfirmasjonsleder.
- Jeg svarte nei da hun spurte, mest fordi jeg ikke var klar for det. Jeg var usikker i forhold til tro, og hadde ikke lyst til å være kristen leder, sier han åpenhjertig. Senere fikk han spørsmålet på nytt, men denne gangen med ansvar for det sosiale, og da var det lettere å si ja. JB ble med på konfirmasjonstur til London igjen, og dette ble han i mange år.
- Dette ble min vei inn i kirken, og siden har jeg blitt værende her!
- Skal du først konfirmere deg, da skal du konfirmere deg i kirken, eller ikke i det hele tatt, forteller JB lattermildt.
Som konfirmant følte han seg sett, og fikk mange oppgaver i menigheten. Han var også med på konfirmasjonsleir i regi av Sjømannskirken i London, og fikk oppleve samholdet i kirken som meget sterkt. Da konfirmasjonstiden var over ble JB spurt av presten som konfirmerte ham om han kunne tenke seg å være konfirmasjonsleder.
- Jeg svarte nei da hun spurte, mest fordi jeg ikke var klar for det. Jeg var usikker i forhold til tro, og hadde ikke lyst til å være kristen leder, sier han åpenhjertig. Senere fikk han spørsmålet på nytt, men denne gangen med ansvar for det sosiale, og da var det lettere å si ja. JB ble med på konfirmasjonstur til London igjen, og dette ble han i mange år.
- Dette ble min vei inn i kirken, og siden har jeg blitt værende her!
JB forteller videre om den gangen han møtte Anne-Line Kroken på en konfirmasjonsleir i Sætervika, der hun fortalte ham om St. Jakob-prosjektet som var i emning. Den gangen var kirken helt tom, og JB ble en av dem som var med på å utforme innholdet helt fra starten av i det som nå er en levende og aktiv ungdomskirke.
Puslespill og kollektiv
- Som frivillig i St. Jakob fikk jeg utføre mange ulike oppgaver, alt fra å koke kaffe til å styre lyd under gudstjenestene. Noen av oppgavene kom også med et stort ansvar, og denne tilliten har betydd mye for meg, forteller JB. Blant annet fikk han lov til å utforme og være med å starte opp det helt nye gudstjenestekonseptet «Puslespillet»:
- Det er ganske stort for en 19-åring å få lov til å sette i gang en helt ny type gudstjeneste, forteller JB om konseptet som samlet og fremdeles samler ungdommer til gudstjeneste i St. Jakob.
- Tanken er at vi alle er en brikke i en større helhet. Under Puslespillet har vi ofte et tema, og innenfor dette temaet kan ungdommene få vise frem sine talenter. Til sammen blir vi et puslespill og en helhet, forteller JB entusiastisk.
Nylig har JB satt i gang enda et prosjekt i St. Jakob. Med «Kunstnerkollektivet» samler han unge, nyetablerte kunstnere til et kunstnerisk fellesskap. Mange unge kjenner allerede godt til St. Jakobs eget musikkstudio, Vestavind. Med Kunstnerkollektivet kan kirken tilby enda en samlende faktor for ungdommer.
- Det er ganske stort for en 19-åring å få lov til å sette i gang en helt ny type gudstjeneste, forteller JB om konseptet som samlet og fremdeles samler ungdommer til gudstjeneste i St. Jakob.
- Tanken er at vi alle er en brikke i en større helhet. Under Puslespillet har vi ofte et tema, og innenfor dette temaet kan ungdommene få vise frem sine talenter. Til sammen blir vi et puslespill og en helhet, forteller JB entusiastisk.
Nylig har JB satt i gang enda et prosjekt i St. Jakob. Med «Kunstnerkollektivet» samler han unge, nyetablerte kunstnere til et kunstnerisk fellesskap. Mange unge kjenner allerede godt til St. Jakobs eget musikkstudio, Vestavind. Med Kunstnerkollektivet kan kirken tilby enda en samlende faktor for ungdommer.
Omsorg og felleskap
JB snakker varmt og engasjert om sin frivillighet, og om hva det å være frivillig betyr for ham personlig:
- Jeg har fått så mye av kirken. Et sted å være, et stort nettverk, tillit og oppgaver. Det å være frivillig gir meg følelsen av å gi noe tilbake. Som frivillig tar man del i et felleskap, man tar del i det å vise omsorg og omtanke til folk rundt seg, forteller JB og legger til at det gjelder uansett om man gjør små eller store oppgaver.
- Frivillighet er noe av det største man kan gjøre, uansett om du er frivillig i en menighet eller helt andre steder, forteller JB. Men som frivillig i en ungdomsmenighet dukker gjerne et velkjent spørsmål opp med jevne mellomrom – «Er du kristen?»:
- Det er mange som lurer på hvordan jeg kan være kristen, jeg som er så «normal»? Jeg forkynner ikke og kan drikke alkohol. Men da svarer jeg at jeg er kristen fordi jeg har funnet den veien som er riktig for meg. Jeg er trygg i meg selv, i min tro og i mine verdier. Det er i måten jeg er på mot andre som er en del av det å være en kristen, slik jeg ser det. Det å være åpen, omtenksom og det å gjøre ting for andre er med på å definere meg som kristen, forteller JB.
- De som er usikre kan finne sin vei til troen gjennom det å være frivillig i kirken, legger han til.
JB snakker varmt og engasjert om sin frivillighet, og om hva det å være frivillig betyr for ham personlig:
- Jeg har fått så mye av kirken. Et sted å være, et stort nettverk, tillit og oppgaver. Det å være frivillig gir meg følelsen av å gi noe tilbake. Som frivillig tar man del i et felleskap, man tar del i det å vise omsorg og omtanke til folk rundt seg, forteller JB og legger til at det gjelder uansett om man gjør små eller store oppgaver.
- Frivillighet er noe av det største man kan gjøre, uansett om du er frivillig i en menighet eller helt andre steder, forteller JB. Men som frivillig i en ungdomsmenighet dukker gjerne et velkjent spørsmål opp med jevne mellomrom – «Er du kristen?»:
- Det er mange som lurer på hvordan jeg kan være kristen, jeg som er så «normal»? Jeg forkynner ikke og kan drikke alkohol. Men da svarer jeg at jeg er kristen fordi jeg har funnet den veien som er riktig for meg. Jeg er trygg i meg selv, i min tro og i mine verdier. Det er i måten jeg er på mot andre som er en del av det å være en kristen, slik jeg ser det. Det å være åpen, omtenksom og det å gjøre ting for andre er med på å definere meg som kristen, forteller JB.
- De som er usikre kan finne sin vei til troen gjennom det å være frivillig i kirken, legger han til.
Fremtid som prest?
Til daglig holder JB på med en bachelorgrad i Europastudier på Universitet i Bergen. Men han ser for seg at han en gang i fremtiden har lyst til å studere teologi:
- Kanskje jeg blir prest en gang? Om jeg noen gang skal være noe annet enn frivillig i en kirke er det naturlig for meg å bli prest, og da ønsker jeg å fortsette å jobbe med kultur og ungdom. Det er det gøyeste å jobbe med, avslutter JB.
Til daglig holder JB på med en bachelorgrad i Europastudier på Universitet i Bergen. Men han ser for seg at han en gang i fremtiden har lyst til å studere teologi:
- Kanskje jeg blir prest en gang? Om jeg noen gang skal være noe annet enn frivillig i en kirke er det naturlig for meg å bli prest, og da ønsker jeg å fortsette å jobbe med kultur og ungdom. Det er det gøyeste å jobbe med, avslutter JB.
