- God forvaltning handler også om effektivisering og nytenkning. Det ligger mange positive muligheter i en eventuell bedre utnyttelse av våre ressurser, og vi er forpliktet til å forvalte ressursene klokest mulig til beste for menighetsarbeidet i Bergen. Også politiske signaler om kirkens fremtidige økonomi danner bakgrunnen for at fellesrådet etablerte et utvalg, forklarer kirkeverge Asbjørn Vilkensen.
- Gjør vi de riktige tingene på riktig måte? Hvordan sikre og styrke kirkens nærvær i Bergen? Er kirken i Bergen organisert på en hensiktsmessig måte? For å gi fellesrådet et best mulig grunnlag til å lede og videreutvikle en bærekraftig kirkelig virksomhet i Bergen, ble det i april 2015 nedsatt et utvalg til å foreta en virksomhetsgjennomgang og utarbeide en samlet vurdering av den totale ressursutnyttelsen i organisasjonen.
- Et ansvarlig fellesråd bør med jevne mellomrom komme tilbake til spørsmålene: Gjør vi de riktige tingene, og gjør vi tingene riktig? Herunder om vi er organisert på en effektiv og god måte, forklarer leder i fellesrådet, Lars Kristian Stendahl Gjervik.
Utvalgets arbeid har resultert i rapporten «Virksomhetsgjennomgang av BKF og alle menighetene i Bergen». Denne (samt høringsbrev) ble i uke 40 sendt ut på høring til alle menighetsrådene, de tillitsvalgte, vernetjenesten, Bispedømmerådet, de tillitsvalgte for prestene, felles miljøutvalg og den enkelte BKF-ansatte. I tillegg oppfordres stabene til å drøfte rapporten og gjerne også avgi en felles uttalelse.
Høringsfristen er satt til 1.mars 2018.
Tre modeller for samorganisering - Det er etter mitt skjønn ingen tvil om at det er behov for strukturelle endringer i kirken. Først og fremst fordi samfunnet endrer seg, men også fordi rammebetingelsene for kirken endrer seg. Fokus på effektiv og god drift vil være viktig for å få gjennomført mest mulig arbeid og for å legitimere videre offentlig støtte, utdyper fellesrådsleder Stendahl Gjervik.
Utvalget foreslår ikke at de nye og større stabene skal samlokaliseres, men samorganiseres. Rapporten foreslår omstruktureringstiltak i form av tre ulike modeller for samorganisering av staber, der modell 1 er minst radikal og modell 3 mest radikal, basert på en analyse av de tre hovedområdene: soknestruktur og kirkebygg, kirkevergens administrasjon, og ressursfordeling knyttet til bemanning i menighetene.
Større enheter – mer samarbeid Kirkevergen ser for seg flere positive synergier av en eventuell omorganisering til større arbeidsfellesskap.
- Større enheter vil gjøre den enkelte stab mer robust og kan i større grad samordne løsninger og oppgaver. En kan legge bedre til rette for og stimulere til faglig samarbeid blant eksempelvis kateketer, ansatte innen trosopplæring, diakoner, kantorer og flere faggrupper. Vi tror også at større enheter vil skape mer standardiserte rutiner for administrasjon og planverk, og at dette også kan gi en effektiviseringsgevinst, forklarer kirkevergen.
Utvalget har i tillegg vektlagt en organisering som legger til rette for flere hele stillinger og mindre administrasjon.
- Større stillinger vil typisk være mer attraktive og skape mindre turnover enn det vi erfarer i dag. Utvalget sannsynliggjør også at samorganisering av staber vil medføre behov for færre administrative stillinger og frigjøre økonomi som igjen kan kompensere for eventuelle svakere inntekter, eller eventuelt finansiere flere operative stillinger i menighetene, utdyper kirkevergen.
- Viktig med en bred og åpen prosess Utvalgets arbeid ble avsluttet i mai 2017 og rapporten ble lagt frem for fellesrådet 20. September 2017 for videre behandling. Ett av punktene i vedtaket for prosessen videre er en bred høring.
- Høringen er en åpen invitasjon til å uttale seg generelt om rapporten og de forslagene som fremkommer i den, og til å foreslå eventuelle andre løsninger som kan svare på fellesrådets mandat til utvalget. Arbeidet har til nå vært en prosess i et nedsatt utvalg. Nå er det viktig at den videre behandlingen blir en bred og åpen prosess hvor ingen konklusjoner er gitt på forhånd, forklarer kirkevergen.
Seminar i november Et annet punkt i fellesrådets vedtak sier at kirkevergen sammen med utvalget skal invitere til et seminar for en nærmere presentasjon av rapporten og de forslag og vurderinger som fremgår av utvalgets arbeid med rapporten.
- Torsdag 23. november inviterer vi alle berørte og interesserte til seminar i Sælen kirke. Eva Taule som leder og Bjørg Sveinall Øgaard som sekretær har stått sentralt i arbeidet som har ført frem til rapporten. Sammen vil vi presentere rapporten og invitere til samtale og spørsmål vedrørende rapportens innhold, forklarer kirkevergen.
«Kirken i Stavanger mot 2020» Situasjonen er ikke unik for Bergen. Også flere andre store fellesråd er i gang med omstillingsprosesser i den hensikt å utnytte ressursene bedre: Oslo, Trondheim, Fredrikstad og Stavanger. Fellesrådet i Stavanger er allerede kommet langt i sitt prosjekt «Kirken i Stavanger mot 2020».
- Fellesrådet i Stavanger startet med støtte fra Bispedømmerådet og menighetsrådene et toårig prosjekt kalt «Kirken i Stavanger mot 2020» i 2016. Nå er det inne i sin avsluttende fase der veien videre skal legges, forklarer prosjektansvarlig i Stavanger kirkelige fellesråd, Tor Magne Nesvik.
Nesvik skisserer et sammensatt bakgrunnsbilde for hvorfor prosjektet ble satt i gang: En by i endring der én av fire er enten født, eller har foreldre som er født i et annet land, og i liten grad melder seg inn i Den norske kirke. Menigheter som er gode på familiearbeid, men ikke når ut til en stadig økende del av husstander bestående av én person, og utfordringer med å få oppmerksomhet i et støyende bybilde.
Tor Magne Nesvik, Stavanger kirkelige fellesråd.
Stavanger får ny soknestruktur - Styringsgruppen i prosjektet har foreslått en ny soknestruktur som skaper nye samarbeidskonstellasjoner på tvers av dagens menighetsgrenser og innenfor åtte utviklingsområder. Her ser en et stort potensial for å samkjøre arbeid på tvers av menighetsgrenser, i byen som helhet. Det dreier seg for eksempel om å utvikle gode samtale- og fellesskapstilbud også utover det tradisjonelle menighetsarbeidet, eller å møte utfordringene og mulighetene som eldrebølgen medfører, forklarer Nesvik.
Også i Stavanger er det økonomiske aspektet en viktig motivasjon for effektivisering av ressursbruken.
- Vi regner ikke med store økninger i lønnsressursene i årene framover. Skal vi være kirke på nye og eventuelt enda mer relevante måter, må vi i stedet utløse mer frivillig medarbeiderskap, og omdisponere ansatteressurser på en smartest og mest mulig utadrettet måte, konkluderer Nesvik.
Fremmer forslag til fellesrådet i juni Når høringsfristen går ut i mars 2018 vil KA, kirkens arbeidsgiver- og interesseororganisasjon, bistå i systematisering av høringsuttalelsene, før kirkevergen fremmer forslag om tiltak til fellesrådet i juni 2018.
- Nå håper vi på en god prosess. Vi ønsker at kirkene i Bergen skal være godt rustet og organisert for de muligheter og utfordringer som ligger foran oss. Dette må høringsinstansene hjelpe oss med, oppfordrer kirkevergen.