- Det er virkelig et vakkert verk som umiddelbart tok tak i oss, og det fins tilgjengelig i en vakker innspilling fra de som bestilte verket. Rekviet er viet minnet om det armenske folkemordet, og med det som nå foregår i Nagorno-Karaback, og i Midtøsten, ble alt uhyggelig aktuelt, sier dirigent Kjetil Almenning, domkantor i Bergen.
Rekviet fra 2021 har altså aldri vært oppført i Norge tidligere, og fremføres på søndag 5. november i Bergen domkirke, i Bergen domkors tradisjonsrike allehelgenskonsert. I tillegg får publikum høre et mer kjent rekviem, av Gabriel Fauré.
Allehelgensdag markeres første helg i november, og er en viktig dag for å minnes de døde.
Fra Domkoret sitt konsertprogram:
TIGRAN MANSURJAN er Armenias største nålevende komponist. Hans rekviem fra 2011 er viet minnet om det armenske folkemordet i årene 1915–1916. Armenia var det første landet i verden der kristendommen, i sin egen, orientalskortodokse form, ble statsreligion tidlig på 300-tallet. Mansurjans dødsmesse følger den vestlige rekviemstradisjonen i tekst og teologi, mens den østlige tradisjonen kommer til uttrykk i melodiføring, harmonikk og rytmesekvenser. I hans vakre rekviem smelter vestlige og østlige elementer sammen i en stillferdig hyllest til ofrene for folkemord og krigsforbrytelser – som vi i vår egen tid ser utspille seg i flere deler av verden.
I overgangen mellom Det osmanske riket og det ungtyrkiske styret ble det begått massedrap og tvungne deportasjoner av armenerne. De betegner selv tiden som «Aghet» – «Katastrofen». Anslagene på antall ofre varierer mellom 300.000 og 1,5 millioner mennesker. I dagens Tyrkia kan man bli straffeforfulgt for å kalle hendelsene et folkemord. Blant landene som støtter Tyrkias syn, er Aserbajdsjan, og det dype såret preger i dag forholdet mellom Armenia og Tyrkia, men også Armenia og Aserbajdsjan, der krigen om Nagorno-Karabakh er blusset opp i flere omganger siden 1991, senest høsten 2023.
I andre del av konserten har Bergen Domkor med seg Sankta Sunniva Kammerkor og Bergen Domkirkes Jentekor, i framføringen av en etterhvert stor klassiker; Requiem av Fauré.
GABRIEL FAURÉ skrev sitt rekviem i årene mellom sin fars (1885) og sin mors (1887) død, men det er usikkert om det var foreldrenes dødsfall som motiverte verket. Selv skrev han i ettertid at «Mitt rekviem ble ikke komponert i anledning noe – det ble komponert for fornøyelsens skyld, om jeg så må si!». I utvalget av satser tar Fauré med bare kortere tekstbiter fra den dramatiske Dies irae-delen («vredens dag») og løfter frem Jesu mildhet i den vakre Pie Jesu-satsen, som vil synges av en gruppe solister fra Bergen Domkirkes Jentekor. Det avsluttende In Paradisum går ut over den tradisjonelle rekviemsmessen med tekst fra begravelsesmessen. Faurés rekviem er både enkelt og dramatisk, vakkert og sorgfullt, og formidler mest av alt en stemning av trøst og håp.