Bjølstadkapellet er en laftet kirke fra middelalderen. Kapellet er unik, siden de fleste kirkebygg fra middelalderen er stavkirker. Kapellets inngangsparti har kanskje landets eldste portal-stolper, trolig fra 1000 eller 1100-tallet. Portalen skal være brukt i en tidligere stavkirke fra 1300-tallet, som muligens igjen hentet portalen fra et hedensk hov. Utskjæringene i Bjølstadkapellet er dype, men ganske enkle i utførelse. De er mer kantete og flate en f.eks. Urnesportalen. Utskjæringene har likhetstrekk med Jellingsteinene i Danmark som er fra 800-tallet.
Bjølstadkyrkja ble «til overs» da den nye og større Heidalsskyrkja stod ferdig i 1754. Eigeren av Bjølstad gard kjøpte kyrkja, og tok det i bruk som låve rundt 1807. Sakristiet og vindfanget ble revet og fjernet, men de to portalstavane vart stående og senere vernet med et låsbart deksel. I 1820 flyttet Bjølstad-eigaren huset ned på vollen nedenfor garden fordi han trengte tomta til eit stabbur. Der vart "kyrkjelyu" stående som høylåve og lagerhus helt til Heidal Ysteri måtte ha tomta til ny lagerbygning i 1946. Da ble huset tatt ned og lagret i påvente av en mulig gjenoppbygging.
Tanken om gjenreising av Bjøstadkyrkja hadde vært aktuell alt da Heidalskyrkja «Thabor» brant ned i 1933. Eieren av Bjølstad, Thor Tofte, gav den gamle kirken og det gjenverande utstyret til bygda for at Heidal kunne få seg en midlertidig kirke inntil en ny var reist. Samtidig gav Peder Heringstad tomt slik at den kunne bli plassert nær den nye som skulle bygges. Av flere årsaker ble det ikke noen gjenreising da.
Rundt 1950 ble arkitekt Bredo H. Berntsen kontaket. Det tok tid å få godkjent planene, for det var noe tvil om kva form kirken hadde hatt opprinnelig. Å skaffe penger til arbeidet var heller ikke enkelt men med offentlige tilskudd og private gaver kom finansieringen på plass. I 1956 ble grunnsteinen lagt. En del av bygningen var blitt borte og måtte rekonstrueres, blant annet kor og sakristi. Tømmer og plankar frå gamle hus gjorde fullgod nytte. Koret ble laftet av tømmer fra en stall på Bjølstad. Ytterpanel til sakristiet ble sagd av tilsvarande gammelt. Golvplankane i koret er fra en låve på Søre Harildstad, og det er enda mulig å se merke etter hestesko i de. Til taktekkinga trengdes tusenvis av tre-spon.
Altertavle, benker og diverse annet som måtte lages nytt var det Mathias Fjerdingren som stod for arbeidet med, etter teikningar av riksantikvaren. Borgar Hauglid har malt altertavla og tegnet antependiet. Alterduken, med et eineståande vakkert sprang-mønster, er Ella Harlaug mester for. Konsulent Finn Krafft hos Riksantikvaren har rekonstruere den opprinnelige dekoren på den gamle preikestolen Noe gammel ornamentikk på tømmerveggene har han også fått fram igjen.
Som fin erstatning for den gamle døypefonten som gikk tapt i brannen i Heidal kirke i 1933, lagde Trygve Fjerdingren ein ny, ein kopi av den gamle, også av kleber, etter en skisse som arkitekt Barnet hadde tegnet ved århundreskiftet. Det gamle spiret kom på plass igjen på tårnet, der de to klokkene igjen, etter snart 250 år, kaller folk til gudsteneste, og de omtrent 1000 år gamle portalstavane ønsker velkomen inn i et av de eldste gudshusene i landet.
Den 26. juli 1964 ble Bjølstad kapell vigslet på nytt.