Dette er et av de avsnittene i bibelen jeg leser oftest. Igjen og igjen. OM en fred av en annen verden. Den freden er ikke alltid bare lett tilgjengelig, men det gjør godt at den løftes opp likevel, syns jeg. Og jeg tror det er sant at den finnes og at Jesus kan gi oss den. Jeg tenker på et hav. Et hav som iblant stormer. Men hvor store bølgene enn blir, er det fred på dypet. Jeg tror den freden Jesus løfter frem -den han vil gi oss kan sammenliknes med havdypet. Med en fred som kan ligge bakenfor, under, ved siden av den ufreden som vi kanskje også erfarer.
I denne tiden syns jeg det også er godt å bli minnet om ordene om at Jesus går bort, men kommer igjen. Det er ikke alltid han oppleves like nær. Men jeg tror det er mulig å erfare at han kommer igjen og igjen...
Kristi fred
27 Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet. 28 Dere hørte at jeg sa: Jeg går bort, og jeg kommer til dere igjen. Hvis dere elsket meg, var dere glade for at jeg går til Far, for Far er større enn jeg. 29 Nå har jeg sagt dere dette før det skjer, for at dere skal tro når det skjer. 30 Jeg skal ikke si mye til dere etter dette, for verdens fyrste kommer. Han har ingen makt over meg. 31 Men verden må få vite at jeg elsker Far, og at jeg gjør som Far har befalt meg. Stå opp, la oss gå herfra.