Det ble sen kveld i dag, før jeg fikk delt dagens tekstutdrag… Jeg har strevd litt med teksten i dag. Liksom vi alle kan streve med livene våre. Det er vel og bra med Johannes som vitne. Denne slektningen av Jesus som vitner om ham. Som ikke er opptatt av å skinne selv, men av å rydde vei for Jesus. Det er fint. Oppløftende. Håpefullt.
Ja, det er mye som er fint – også i dagens tekst, men noen ganger kommer det strevsomme, det vanskelige, til å stå i veien for det gode. I dag er dagens tekst litt sånn for meg. Den ene siste setningen forstyrrer det gode. Setningen om at «Den som er ulydig mot Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede er og blir over ham». Da kan det i grunnen se ganske mørkt ut. For hvem av oss er vel ikke ulydige iblant? Mot både Sønnen og oss selv og livet og hverandre? Guds vrede er og blir over ham… Jeg får det ikke til å rime. Jeg får det rett og slett ikke til å rime, og blir både trassig og irritert og frustrert. Jeg tror på en Gud som er raus. En Gud som elsker uforbeholdent. En Gud som viser romslighet.
Det er kveld. Det er mørkt. Jeg er snart på vei i seng. I dag har jeg snakket med mennesker som er bekymret. I dag har jeg snakket med mennesker som er utfordret av hjemmesituasjonen. I dag har jeg snakket med mennesker som savner. Jeg har snakket med mennesker som lever i konflikt. Men midt i alt det strevsomme, syns jeg jeg kan se så mye mer enn mørke. Så mye mer enn det som er snublende vanskelig. Jeg tenker på mennesker som gjør så godt de kan. Som prøver å finne løsninger. Som hjelper hverandre. Som trøster hverandre. Hvordan det enn står formulert i dagens tekst, syns jeg daglig jeg får næret min trassige tro på at Guds rommelighet og kjærlige nåde er uten grenser.
Døperen Johannes vitner om Jesus
22 Etter dette dro Jesus og disiplene hans videre til Judea. Der ble han nå en tid sammen med dem og døpte. 23 Johannes døpte også, i Ainon ved Salim. For det var mye vann der, og folk kom dit og ble døpt. 24 Dette var før Johannes ble kastet i fengsel. 25 Disiplene til Johannes kom nå i diskusjon med en jøde om renselsen. 26 De gikk til Johannes og sa til ham: «Rabbi, han som var sammen med deg på den andre siden av Jordan, og som du vitnet om, han døper nå, og alle går til ham.» 27 Johannes svarte: «Et menneske kan ikke få noe uten at det blir gitt ham fra himmelen. 28 Dere er selv mine vitner på at jeg sa: Jeg er ikke Messias, men jeg er sendt i forveien for ham. 29 Den som har bruden, han er brudgom. Men brudgommens venn som står og hører på ham, gleder seg stort over å høre brudgommens stemme. Denne gleden er nå blitt min, helt og fullt. 30 Han skal vokse, jeg skal avta.
31 Den som kommer ovenfra, står over alle. Den som kommer fra jorden, er av jorden og taler jordisk. Han som kommer fra himmelen, står over alle. 32 Han vitner om det han har sett og hørt, likevel tar ingen imot hans vitneutsagn. 33 Men den som tar imot hans vitneutsagn, har skrevet under på at Gud taler sant. 34 Han som Gud har sendt, taler ord fra Gud, for Gud gir Ånden i fullt mål. 35 Faderen elsker Sønnen og har gitt alt i hans hånd. 36 Den som tror på Sønnen, har evig liv. Den som er ulydig mot Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede er og blir over ham.»