«Uten at dere ser tegn og under, tror dere ikke.» - De ordene fra Jesus «stakk» ut av teksten for meg i dag. Noen ganger kan det synes vanskelig å tro uten tegn og under. Kanskje ber vi om hebredelser. Kanskje vil vi fris fra frykt og uro. Kanskje venter vi på noe spektakulært. Kanskje begynner vi å tvile når det ikke føles som om Gud hverken bryter inn eller bryr seg. For våre erfaringer er ikke helst sånn at bare vi ber til Gud, så går det bra. Ellers så slipper vi sykdom og død. Hadde vært sånn, hadde dagene våre sett ganske annerledes ut for tiden. Jeg får lyst til å dele en salme av Erik Hillestad (nr 451 i salmeboka):
"Ingen jubel regnet fra himmelen Ingen vinder løyet av
den dagen jeg sa ja til deg med stemme spent og lav.
Ingen sving på veien ble rettet ut da tro ga svar til savn
men den samme favnen som bar meg før fikk et ansikt og et navn
Ingen frossen knoke ble varm igjen, ingen hellig feber brant
den dagen da jeg sa ja til deg og holdt ditt ord for sant
Ingen stemme truet urolig sjø, jeg skimtet ingen havn
men den samme favnen som bar meg før fikk et ansikt og et navn."
Den kongelige embetsmannen i Kapernaum
43 Da de to dagene var gått, dro Jesus videre derfra til Galilea. 44 Han hadde selv vitnet om at en profet ikke blir verdsatt på sitt eget hjemsted. 45 Da han kom til Galilea, tok folket der vel imot ham, siden de hadde sett alt det han hadde gjort i Jerusalem i høytiden. For også de hadde vært der i høytiden.
46 Jesus kom nå igjen til Kana i Galilea, der han hadde gjort vann til vin. I Kapernaum bodde en kongelig embetsmann. Han hadde en sønn som var syk. 47 Da han fikk høre at Jesus var kommet fra Judea til Galilea, gikk han til ham og ba ham komme ned og helbrede sønnen, for gutten var døden nær. 48 Jesus sa til ham: «Uten at dere ser tegn og under, tror dere ikke.» 49 «Kom, Herre, før gutten min dør!» sa mannen. 50 «Gå hjem, sønnen din lever!» sa Jesus til ham. Mannen trodde det ordet Jesus sa til ham, og gikk av sted. 51 Da han ennå var på hjemveien, kom tjenerne og møtte ham, og de fortalte at gutten hans levde. 52 Han spurte dem når det var blitt bedre med ham. De svarte: «I går, ved den sjuende time, forsvant feberen.» 53 Faren skjønte at det var skjedd akkurat da Jesus sa til ham: «Sønnen din lever.» Og han og hele hans hus kom til tro. 54 Dette var Jesu andre tegn, som han gjorde da han kom fra Judea til Galilea.