«Den som tørster, skal komme til meg og drikke! Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som skriften sier, renne elver av levende vann.» De som følger med her fra dag til dag, blir kanskje ikke overrasket over at dette er ord som løftet seg ut av teksten for meg. Jesus som levende vann. Jesus som livets brød. En indre kilde av levende vann for den som tror. Jeg tror på det. Jeg tror på troen som kan bidra til kilder av levende vann i den enkelte. Selv om vi ikke alltid kjenner det sånn. La oss legge oss ved nådens kilde og søke å slukke vår tørst. Enten vi kjenner at den veller frem i oss selv eller ikke. Jeg siterer fra salmen «Den botnlause kjelda» (som jeg er blitt så glad i):
«Den botnlause kjelda er opna. Med djupare djup enn eit hav
På krossen brast hjartet av kjærleik. Og nåden flyt ut av ei grav.
Her vi ligg ved det rennande vatnet. På kne for å sløkkje vår tørst
Med stripete tårer av anger. Og glade; du elska oss først
Vi undrar oss over din nåde. Han holar ut berga av skam.
Lar isberga breste i klage. Og sakte spring kjelda vår fram.
Her vi sit ved det rennande vatnet. Du reiser oss først opp på kne
Det stig som ei sevje i kroppen. Du gir oss ei ånd til å be.
Vi ropar som hjorten i tørste. Vi drikk og vi ropar på ny.
For djupaste straum er din nåde. Din gråt er den mørkaste sky.
Her vi står ved rennande vatnet. Vi drikk av di kjelde kvar sup
Ein kjærleik stod opp fråd ei døde. Han kjem frå det djupaste djup.»
_______________________________________________________
7Siden dro Jesus omkring i Galilea. Han ville ikke være i Judea, for jødene sto ham etter livet. 2 Det var like før løvhyttefesten, en av jødenes høytider. 3 Brødrene hans sa da til ham: «Dra bort herfra og reis til Judea, så også disiplene dine kan få se de gjerningene du gjør. 4 For ingen som vil bli kjent, gjør noe i hemmelighet. Når du gjør slike gjerninger, så stå fram for all verden!» 5 For heller ikke brødrene hans trodde på ham. 6 Jesus sa til dem: «Min tid er ennå ikke kommet, men for dere er det alltid rett tid. 7 Verden kan ikke hate dere, men meg hater den fordi jeg vitner om at verdens gjerninger er onde. 8 Dere kan dra opp til høytiden. Jeg drar ikke, for min tid er ennå ikke inne.» 9 Dette sa han til dem og ble selv igjen i Galilea.
10 Men etter at brødrene hans var dratt opp til høytiden, dro han også selv av sted, ikke åpenlyst, men i hemmelighet. 11 Jødene lette etter ham under festen og spurte: «Hvor er han?» 12 Og det var mye snakk om ham blant folk. Noen sa: «Han er et godt menneske.» «Nei, han fører folket vill!» sa andre. 13 Men ingen snakket åpent om ham, for de var redde for jødene.
14 Det var alt midt i høytiden da Jesus gikk opp på tempelplassen og begynte å undervise. 15 Jødene undret seg og sa: «Hvordan kan han ha slik kunnskap, han som ikke har fått noen opplæring?» 16 Jesus svarte: «Min lære er ikke min, men kommer fra ham som har sendt meg. 17 Den som vil gjøre hans vilje, skal skjønne om læren er av Gud, eller om jeg taler ut fra meg selv. 18 Den som taler ut fra seg selv, søker sin egen ære. Men den som søker ære for den som har sendt ham, taler sant, og det finnes ikke urett hos ham. 19 Har ikke Moses gitt dere loven? Men ingen av dere følger loven. Hvorfor vil dere da drepe meg?» 20 «Du har en ond ånd i deg», svarte folket, «hvem vil vel drepe deg?» 21 Jesus svarte: «Én gjerning har jeg gjort, og dere undrer dere alle over den. 22 Moses har gitt dere omskjærelsen – den er egentlig ikke fra Moses, men fra fedrene – og dere omskjærer også på sabbaten. 23 Når et menneske blir omskåret på en sabbat for at ikke Moseloven skal bli brutt, hvordan kan dere da bli sinte på meg fordi jeg gjorde hele mannen frisk på en sabbat? 24 Døm ikke etter det dere ser, døm heller rettferdig!»
25 Da sa noen av dem som bodde i Jerusalem: «Er ikke dette han som de vil drepe? 26 Og nå står han og taler åpenlyst, og de motsier ham ikke! Kan rådsherrene virkelig ha kommet til at han er Messias? 27 Men vi vet jo hvor dette mennesket er fra. Når Messias kommer, skal ingen vite hvor han er fra.» 28 Da ropte Jesus ut mens han underviste på tempelplassen: «Ja, dere kjenner meg og vet hvor jeg kommer fra! Men jeg er ikke kommet av meg selv, og han som har sendt meg, er sann, men dere kjenner ham ikke. 29 Jeg kjenner ham, for jeg kommer fra ham, og han har sendt meg.» 30 Da ville de gripe ham, men ingen la hånd på ham, for hans time var ennå ikke kommet.
31 Men blant folket var det mange som trodde på ham, og de sa: «Kan vel Messias, når han kommer, gjøre flere tegn enn denne mannen har gjort?»
32 Fariseerne hørte alt snakket om ham blant folk, og overprestene og fariseerne sendte ut noen av sine menn for å gripe ham. 33 Da sa Jesus: «Ennå en liten stund er jeg hos dere, så går jeg til ham som har sendt meg. 34 Dere skal lete etter meg, men ikke finne meg. For der jeg er, dit kan dere ikke komme.» 35 Jødene sa til hverandre: «Hvor vil han dra, siden vi ikke kan finne ham? Vil han kanskje reise ut til våre landsmenn blant grekerne og undervise grekere? 36 Hva mente han med å si: ‘Dere skal søke meg og ikke finne meg, og der jeg er, dit kan dere ikke komme’?»
37 På den siste dagen i høytiden, den store festdagen, sto Jesus fram og ropte: «Den som tørster, skal komme til meg og drikke! 38 Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften sier, renne elver av levende vann.» 39 Dette sa han om Ånden de som trodde på ham, skulle få. Ånden var ennå ikke kommet, for Jesus var ennå ikke blitt herliggjort. 40 Da de hørte ordene hans, sa noen i folkemengden: «Dette må være profeten.» 41 «Nei, det er Messias», sa andre. Da sa noen: «Messias kommer vel ikke fra Galilea? 42 Sier ikke Skriften at Messias skal være av Davids ætt og komme fra Betlehem, Davids hjemby?» 43 Da ble det splittelse i folkemengden på grunn av ham. 44 Noen ville gripe ham, men ingen la hånd på ham.
45 Vaktene kom nå tilbake til overprestene og fariseerne. «Hvorfor har dere ikke ført ham hit?» spurte de. 46 De svarte: «Aldri har noe menneske talt slik som han.» 47 «Er også dere ført vill?» sa fariseerne. 48 «Har vel noen av rådsherrene eller fariseerne trodd på ham? 49 Men denne folkehopen som ikke kjenner loven, de er forbannet.» 50 Nikodemus, en av deres egne, han som tidligere hadde kommet til Jesus, sa da: 51 «Loven vår dømmer vel ikke et menneske uten forhør, før en har fått vite hva det har gjort?» 52 «Er kanskje du også fra Galilea?» svarte de. «Gransk Skriften, så vil du se at ingen profet kommer fra Galilea.»