Dette uke brevet vier jeg litt til ei bok som kom ut i fjor høst, ei bok som engasjerte meg.
Den heter ganske enkelt Hva er et menneske? Forfatteren heter Svend Brinkmann. Hva vil det si å være menneske? Spørsmålet belyses ved å betrakte mennesket utfra seks forskjellige måter å se mennesket på:
- Det biologiske menneske, Homo sapiens: Mennesket som en avansert meitemark.
- Det fornuftig, Homo rationalis: Vi er tenkende, intelligente, problemløsende - kort sagt fornuftige.
- Det følsomme, Homo sentimentalis: Mennesket er ikke bare sin kropp og fornuft - vi formes også i stor grad av våre høyst menneskelige følelser: skam, angst, skyld og sorg.
- Det sosiale, Homo socius: Mennesket er et sosialt dyr. Vi er avhengige av å høre til et fellesskap for å fungere.
- Fremtidens menneske, Homo futuris: Hvor vi er på vei? Fremtidens menneske stiller oss overfor viktige etiske spørsmål.
- Det troende menneske, Homo religiosus . Du kan tro PÅ noe, og være tro MOT noe. Uansett er TRO viktig når vi skal forstå hva et menneske er for noe.
Hva har koronatiden tatt fra oss?
Brinkmann fremhever ikke spesifikt et av disse perspektiver, men viser, at de alle er nødvendige for å forstå mennesket i sin helhet. Den siste tiden har vist oss dette med all tydelighet.
Vi leser og hører om at mange sliter. Men det er i realiteten bare et av de seks elementene overfor som er berørt av koronatiden: Det sosiale mennesket. Vi får ikke lenger velge hvem, når og hvor vi kan være sammen med andre. For meg har dette gitt grunnlag for ettertanke, at vi ved å fjerne bare et element i vår tilværelse så får det så store konsekvenser for oss som mennesker og hele vår selvforståelse og vårt selvverd.
Vi er en helhet sammensatt av mange elementer, og slik er også våre omgivelser som vi er helt avhengige av!
Sist søndag, 17. mai, er symbolet på nettopp dette, at vi er del av et samfunn. Den spesielle feiringen av årets 17. mai viste oss, ikke bare at noe er feil, men også at det går an å kompensere for dette. For de fleste var gårsdagen på tross av at den var annerledes, allikevel en god dag.
For meg har denne tiden ført til at jeg kanskje har økt oppmerksomheten mot de to siste kulepunktene, hva vil vi med framtidas samfunn og hva betyr min tro i den sammenheng?
--
Neste tirsdag starter vi opp med møte i Tankesmia, rent fysisk. Som jeg har skrevet tidligere blir dette første møtet på NMBU, vi møtes utenfor inngangen på Urbygningen som er den stor bygningen med ur (klokke).
Vi finner oss et sted å sitte og hører foredrag av Hans Olav Moen om Chr. Magnus Falsen. Etter på kan vi rusle i parken og for eksempel gå ned til falsenstøtta som er det helt sentrale punktet i 17. mai feiringen i Ås.
Ta med kopp og noe å bite i. Kaffe tar vi med.
Smia er fortsatt stengt, vi må derfor komme tilbake til hvordan vi legger opp løpet videre.
--æ-
Dagens erstatning for tidebønnen gjengir jeg nedenfor torsbekjennelsen. Til torsdag er det Kristi himmelfartsdag og påsketiden er med det slutt. Ti dager seinere følger pinse, den tredje av kirkens høytider. På en måte kan vi si at hver av høytidene har et ledd i trosbekjennelsen:
Jeg tror på Gud Fader, den allmektige,
himmelens og jordens skaper.
Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne sønn, vår Herre,
som ble unnfanget ved Den hellige ånd,
født av jomfru Maria,
pint under Pontius Pilatus,
korsfestet, død og begravet,
fór ned til dødsriket,
stod opp fra de døde tredje dag,
fór opp til himmelen,
sitter ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd,
skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde.
Jeg tror på Den hellige ånd,
en hellig, allmenn kirke,
de helliges samfunn,
syndenes forlatelse,
legemets oppstandelse
og det evige liv.
Amen.
Hilsen
Gjermund Stormoen