«Fra verdens store regnskoger til små parker og hager, fra blåhval til mikroskopisk sopp, er biologisk mangfold det ekstraordinære mangfoldet av liv på jorden. Vi mennesker er en del av, og fullt avhengig av dette nettet av liv: det gir oss maten vi spiser, renser vannet vi drikker, og gir oss luften vi puster. Naturen er like viktig for vår mentale og fysiske velvære som det er for samfunnets evne til å takle global endring, helsetrusler og katastrofer. Vi trenger naturen i våre liv.
Sunne og robuste samfunn er avhengige av at naturen får den plassen den trenger. COVID-19 pandemien viser at behovet for å beskytte og gjenopprette naturen er presserende. Pandemien øker bevisstheten om koblingene mellom vår egen helse og økosystemenes helse. Det viser behovet for bærekraftige forsyningskjeder og forbruksmønstre som ikke overskrider planetariske grenser. Dette gjenspeiler det faktum at risikoen for fremvekst og spredning av smittsomme sykdommer øker etter hvert som naturen blir ødelagt. Å beskytte og gjenopprette biologisk mangfold og velfungerende økosystemer er derfor nøkkelen til å øke vår motstandskraft og forhindre fremveksten og spredningen av fremtidige sykdommer.»
Ovenstående er innledningen på EUs nye strategi for biodiversitet som ble presentert 20. mai. Det er nesten utrolig at dette er skrevet av EU byråkrater. Min dårlige oversettelse ødelegger nok noe av det poetiske i dette. «Bringing nature back into our lives» er den engelske tittelen på dokumentet.
Strategien for biodiversitet ble presentert samtidig med en ny plan for bærekraftig matforsyning. Disse vil helt klart få stor betydning også for norsk landbruks- og matpolitikk. Hensynet til jordens fruktbarhet løftes opp som et helt primært mål. Dette vil vi helt klart få høre mer om. «From farm to fork» er den engelske tittelen, ikke ulikt norsk landbruk sitt slagord: «Fra jord til bord».
Begge dokumentene har som budskap at vi ikke kan skille oss fra naturen, vi er en del av den og avhengig av et godt samspill med den.
Dette bringer oss over til neste tema.
Vi nærmer oss raskt pinse, den tredje og siste av kirkens store høytider. Med den kommer de to siste naturelementene inn i vårt kristne liv: Den hellige ånd som ild og vind. Jord ble brukt ved skapelsen av mennesket og ved dåpen bragte Kristus vann inn som et livgivende element. Det er mange eksempler på vår tilknytning til natur og samspillet med den i bibelen.
En som virkelig tar for seg naturen og bruker den som bilder på både den treenige Gud og kirken, er den danske salmedikteren Grundtvig. Hans pinsesalme «I all sin glans nu stråler solen», er kanskje den ypperste av alle pinsesalmer.
Salmen er full av natursymboler. De tre første strofene av salmen beskriver det som skjer i naturen om våren. Men natursymbolene peker utover seg selv. De er billedlige uttrykk for Åndens gjerning. Sol, sommer, nattergaler, løv, sky og bekk. Naturbildene viser til en dypere realitet.
Solen for eksempel et bilde på Kristus, som er livslyset som fornyer naturen, dvs. livet. Han bringer pinseliljetid og sommer. Løvet er et bilde på menigheten.
Leser vi salmen med dette utgangspunkt, understrekes både naturens og Guds storhet og også vår kobling til de samme.
I all sin glans nu stråler solen, / livslyset over nådestolen, / nu kom vår pinseliljetid, / nu har vi sommer skjær og blid, / nu spår oss mer enn englerøst / i Jesu navn en gyllen høst!
I sommernattens korte svaler, / slår høyt fredskovens nattergaler, / så alt hva Herren kaller sitt, / kan slumre søtt og våkne blidt, / kan drømme søtt om Paradis, / og våkne til vår Herres pris.
Det ånder himmelsk over støvet, / det vifter hjemlig gjennom løvet, / det lufter liflig under sky / fra Paradis, opplatt på ny, / og yndig risler ved vår fot / i engen bekk av livets flod.
Det volder alt den Ånd som daler, / det virker alt den Ånd som taler / ei av seg selv, men oss til trøst, / av kjærlighet med sannhets røst, / i Ordets navn, som her ble kjød / og fór til himmels hvit og rød.
Oppvåkner, alle dype toner, / til pris for menneskets Forsoner! / Forsamles alle tungemål / i takkesangens offerskål! / Istemmer over Herrens bord / nu menighetens fulle kor!
I Jesu navn da tungen gløder / hos hedninger såvel som jøder; / i Jesu-navnets offerskål / hensmelter alle modersmål; / i Jesu navn utbryter da / det evige Halleluja!
Vår Gud og Fader uten like! / Da blomstrer rosen i ditt rike, / som soler går vi opp og ned / i din enbårnes herlighet; / ti du for hjertet vi gav deg, / gav oss med ham ditt himmerik.
Tankesmia, som samfunnet forøvrig, er i ferd på å våkne opp av en lengre tids dvale. I dag møtes vi ved universitetet på Ås. Foruten å høre et foredrag om Chr. Magnus Falsen, vil vi også prate sammen og bli enige om vi skal legge til rette for en sommeravslutning, eller om vi skal ta en pause fram til slutten av august. Jeg tenker dette er mitt siste ukebrev fra Tankesmia i denne omgang og ønsker dere alle en riktig god sommer.
Hilsen
Gjermund Stormoen