Vi går straks inn i en ny måned, mai, oppkalt etter den romerske gudinnen Maia. Hun var jordgudinne og gudinne for plantevekst. Maia betyr «lille mor». Et godt navn på kanskje den måneden der vi virkelig ser planter vokse. En måned som på mange måter er grunnlag for matforsyningen vår. På mange måter det en forvanlingens måned selv om forvanlingen i år har kommet tidlig.
Men vi kan med stor tyngde også si at mai måned er en måned for samhold og preget av symboldager for samhold.
«Samhold gir styrke, få erfaringer er vel eldre enn den». Slik starter en artikkel om fagbevegelsen i et gammelt leksikon. Hele vårt samfunn bygger på denne erfaringen. Ordet samfunn kommer fra «å finne sammen».
Av viktige dager i mai som viser til samhold har vi flere, her er de jeg kommer på i farten:
- 1. mai, arbeiderbevegelsens dag,
- 8. mai, frigjøringsdagen etter andre verdenskrig
- 17. mai, grunnlovsdagen, vår demokratidag
- 31. mai. Som i år er pinsedag til minne om etableringen av det kirkelige fellesskap.
I år har samholdet blitt satt på en særskilt prøve. Mange mener at det er fordi samholdet i det norske samfunnet fungerer at tiltakene mot smittespredning synes å fungere.
Vi skal glede oss over at vi kan stå samlet, men samtidig er det viktig kanskje å øke bevisstheten om hva vi skal samles om. Hva er og skal være våre felles verdier som samler oss? Det er i slike tider det blir synlig for oss hva som virkelig teller for oss, hva som er våre verdier.
-
Førstkommende torsdag er det lovet melding om mulighetene for å samles framover. Vi følger spent med, kanskje kan vi klare en god sommeravslutning for sommeren på nytt gir oss en pause, da en pause som er planlagt.
Jeg avslutter også denne gang med en bønn, hentet fra bønneboken i Ditt nærvær:
Kjære gud,
Vi takker deg for universet,
vårt store hjem …
Vi priser deg
for det salte havet og elvene;
for de langstrakte åsene,
for trærne,
for gresset under våre føtter …
Vi ber om at du må gi oss
et hjerte som er åpent
for all denne glede og skjønnhet.
Hilsen
Gjermund Stormoen