Gode venner!
Hva skjer når det unormale blir det normale? Hva skjer med oss og hva skjer med samfunnet? Jeg har lovet meg selv å ikke si mye om korona og har for meg selv satt uttrykket «i denne koronatiden» i karantene, men når dette viruset, eller konsekvensene av det fyller både tankene og tiden så mye, så er det også rett å ta det opp.
Det skjer noe merkelig når vi over tid tvinges til å leve på en måte som i utgangspunktet virker ganske så uvirkelig, så fjernt fra det vi i det hele tatt kunne forestille oss i de mørkeste fantasier. Vi venner oss til det! På mange måter har vi allerede vennet oss til dette, at livene våre er mer regulert, at vi spriter hendene når vi går inn i butikker, osv, osv.
Det er nettopp dette som er så skremmende, at vi venner oss til det unormale, at det ikke lenger som eksempel, er rom for politiske debatter om vidtgående og dyptgående vedtak, men at vi nikker til det fagfolkene sier. Hvor lett kan ikke denne problemstillingen overføres til andre situasjoner? Det er vel nettopp slike reaksjoner som gjennom tidene har sluppet til diktatorer i mange land, man har trengt den «sterke mann i en vanskelig tid».
Jeg er litt skremt over min egen reaksjon, at jeg har vennet meg til denne tiden, vennet meg til den påtvungne endringen. Jeg opplever at jeg ikke er alene om å ha det slik. Kanskje er det nødvendig for å overleve? Men det kan gi oss en stor utfordring når vi vender tilbake til det normale. Hvor sterke spor har den spesielle situasjonen satt? Hvor krevende blir tilbakevenningen?
Ganske sikkert kommer vi ikke tilbake uten spor av det vi har vært igjennom. Det skal en ekstra innsats til for å lykkes med tilbakevendingen, både fra den enkelte, men også fra de fellesskap vi tilhører, for eksempel kirken.
I Tankesmia ønsker vi å komme oss tilbake til normalsporet og nå er det til en viss grad åpnet for det, vi er færre enn 50 personer som møtes og vi er en offisiell arrangør. Foreløpig er det noen begrensninger på felles servering og vi må holde avstand til hverandre, men det vanskeligste er kanskje at Smia fortsatt er stengt og det vil den fortsatt være en tid, der er det nå legevakt.
Første møte blir 19. mai og blir et utemøte der vi selv medbringer mat og drikke. Vi holder møtet i parken på NMBU. Der blir det foredrag om Christian Magnus Falsen ved Hans Olav Moen leder av Ås historielag. Falsen er blitt kalt «grunnlovens far». Han satte dype spor både lokalt og nasjonalt. Universitetet er lagt på hans gård, han hadde også sterk tilknytning til Drøbak. Vi vil sende ut nærmere informasjon om dette møtet.
Men leser vi Grunnloven slik den da lød, så hadde den nok ikke i dag blitt akseptert, hverken av nordmenn, eller av menneskerettighetskommisjonen. Det var ikke mange som fikk stemmerett og flere grupper var stengt ute av landet. Ikke alt var bedre før, generelt har vel det meste blitt bedre. Vi er alle, ikke bare preget av tiden vi lever i, men kanskje til og med fanget av den?
Dag Hammarskjölds bok «Veimerker», har jeg hatt stor glede av å lese, ikke minst til ettertanke. Derfra er dagens ord hentet.
Helliget vorde Ditt navn
ikke mitt
Komme Ditt rike
ikke mitt
Skje Din vilje
ikke min
Gi oss fred med Deg,
fred med mennesker,
fred med oss selv,
og befri oss fra all frykt.
Hilsen
Gjermund Stormoen