Engasjerte praksisstudenter

Act Now-studentene Mira Kumari (22) fra Nepal og Joyce Nakatudde Namatovu (20) og Allen Namiya (19) skal tilbringe vinter og vår i Haugesund. I bagasjen har de varme og engasjement.

Den største forskjellen mellom Nepal, Uganda og Norge er ikke nødvendigvis kulde og levestandard. Praksisstudentene fra Strømmestiftelsen som Barn er bra!-festivalen har invitert til Haugesund, trekker fram  likestillinge som det de legger mest merke til.

- Her får jenter forklart verdien de har, for eksempel på Barn er bra!-festivalen. I Uganda får de forklart hvordan de vasker opp, konstaterer Allen tørt.
Hun og Joyce forteller at det ikke er noen tradisjon for at jenter skal gå på skole i Uganda.
- «De skal gifte seg uansett, så hva er vitsen», tenker folk.
- Ja, nikker Mira. Hun kjenner igjen hverdagen for jenter i Nepal, og begrensningen av muligheter slik som skole og fritidsaktiviteter.

Engasjerte jenter
I hjemlandene er alle tre sterkt engasjerte i frivillig arbeid som har med kvinners og barns rettigheter å gjøre.
Allen jobber for CRISC (KRIK – Kristen Idrettskontakt) i Uganda. - Jeg leder en gruppe med jenter, og vi jobber med hvordan kan vi styrke og utruste dem gjennom blant idrett. Mitt hjerte vil kjempe for jenters rettigheter, forteller hun engasjert.
Det er sjelden at jenter er med på sport i Uganda. Nå håper hun at oppholdet hennes i Norge kan hjelpe til i arbeidet for jenters rettigheter i Uganda. 
- Når jeg kommer hjem, kan jeg vise til Norge, som er et utviklet land. Jeg tror likestilling må til for å bli et utviklet land. Nå får jeg utvidet horisonten, og sett mange eksempler på at likestilling finnes og fungerer.

Joyce arbeider for prosjektet «Miles2Smiles», som flere i Haugesund kjenner til gjennom besøk og innsamlinger. Der passer hun på barn fra 9 mnd til 3 år, mens mødrene jobber på et marked i nærheten.
- Jeg blir glad av å ta vare på barna, fordi hvis vi ikke var der, ville de hatt det vanskelig.  Det er ikke lett for mødrene å passe barna når de jobber på markedet. Markedet ligger også nær en trafikkert vei, og det skjer ofte ulykker med påkjørsler, forteller Joyce. I Haugesund arbeider hun i Sagatun barnehage. - Norske og ugandiske barn er ikke så ulike. Barn er barn, smiler hun.

Mira jobber for en annen organisasjon som Strømmestiftelsen samarbeider med: Rural Reconstruction Nepal, RRN.
- Jeg jobber på en skole for fattige barn som ellers ikke ville fått utdannelse. Mange folk i Nepal mener at jenter ikke bør gå på skole. Da jeg startet med dette arbeidet var jeg 17 år, og begynte å gå ut alene. Da reagerte naboene våre, og sa til faren min at jeg ikke burde få lov. Men foreldrene mine har vært veldig støttende. Mor er analfabet, men hun skjønner verdien av utdannelse, forteller Mira.

- Har allerede forandret meg
Faren til Allen var først svært skeptisk til at hun skulle reise til Norge. Han var overbevist om at hun kom til å bli offer for såkalt «trafficking», menneskehandel.
- Men da han så at jeg fikk visumet mitt ganske fort, så ble han overbevist, smiler Allen, og legger til:
- Men da jeg dro, var det siste han sa: Ikke glem kulturen din! Jeg vet han mente jeg skulle huske at en mann bør bestemme over meg. Han har heller aldri skjønt hvorfor jeg skulle spille volleyball og fotball. Men jeg lar meg ikke tråkke på. Nå som jeg og Joyce har vært her i Norge, ligner vi ikke lenger på de andre hjemme i Uganda. På Facebook reagerer guttevennene mine på at jeg har fått en ny måte å snakke til dem på, uten den samme respekten, flirer Allen.  

Et godt møte med Norge
De tre kom først til Hald Internasjonale senter, så i slutten av september kom til de Haugesund. Møtet med Norge har gått fint, forteller de.
- Det har vært et godt møte. Folk sa det var så kaldt her, men jeg synes ikke det, ennå, ler Joyce.
Menneskene, derimot, kan muligens fremstå litt kjøligere enn hva jentene er vant med.  
- Folk på gata og på bussen virker kanskje litt kalde og åpner ikke så fort opp, medgir Allen på direkte spørsmål om hva hun synes om nordmenns sosiale vaner.
Men også Mira framholder at den første måneden i Norge har vært god. For henne har det vært et spesielt og etterlengtet møte med et land hun lenge har drømt om.
- Da jeg var ung, lærte jeg om og hørte om Norge og ønsket å dra hit. Nå har jeg kommet hit!  Nå vil jeg bli god i norsk, sier Mira bestemt.  
Og etter engelskkunnskapene til jentene å dømme, er det ikke noe i veien med språkøret. Sjansene er nok svært gode for å lære seg norsk gjennom jobben i barnehagen, på Bleikemyr bydelhus, i arbeidet med barn og unge i Skåre menighet og på Klubb 83 på Gamle Slaktehuset.

Dele-knapper kan ikke vises uten at du samtykker til bruk av funksjonelle cookies. For å gjøre dette må du trykke på knappen helt nederst i venstre hjørne og marker sjekkboks for funksjonelle cookies og deretter klikke på "Oppdater samtykke". Evt. klikk på "Godta alle cookies" for å godta alle kategorier av cookies. Deretter må du laste siden på nytt.

Kontaktinformasjon for Haugesund kirkelige fellesråd

Haugesund kirkekontor ligger i andre etasje i Vår Frelsers
menighetshus i Haugesund sentrum.

Vår Frelsers kapell har adresse Viljarshaugen 40, 5538 Haugesund

Kontoradresse: 
Skåregaten 145
5527 Haugesund 

Postadresse: 
Postboks 612 
5501 Haugesund

E-post: post.haugesund@kirken.no
Telefon:       52809500
Åpningstid:   Man-fre 08.00-15.30
Org.nr.: 976 993 454

Konto nr.: 3330 30 48206

Beklager, men vi kan ikke finne din posisjon pga instillingene i nettleseren din. Du må tillate autolokasjon for å kunne benytte denne funksjonaliteten:

Se instruksjoner for din nettlester under:

Internet explorer

Internet options / Privacy / Location / klikk på "Clear sites"

Chrome

Settings / Advanced / Priacy and security / Content settings / Location -> Fjern "kirken.no" fra blokkert-lista

Firefox

Options / søk etter "location" / settings / Fjern "Kirken.no" fra blokkert

Safari

Settings for this website / Location -> "Allow"