Programmet for årets nettverksmøte om kirke og film 19.-20. august inneholder både temagudstjeneste, filmvisninger og samtaler. Filmfestivalen i Haugesund arrangeres 18.-24. august. Også i fjor møttes film-engasjerte kristne til et treff under festivalen.
- Behovet for et filmnettverk har vokst naturlig frem, sier Turid S. Myrholt, kulturrådgiver i Kirkerådet.
Tema for to av samtalene i nettverksmøtet er «Å skrive for et lerret», med Harald Rosenløw Eeg og «Hvordan velge film og hvorfor?» med Margunn S. Dahle, førstelektor ved NLA Mediehøgskolen og Heidi J. Andersen, forlagssjef ved IKO. En skolevisning av «Hva vil folk si?» danner bakgrunnen for en samtale om filmpedagogisk opplegg. Samtalen "Å skrive for et lerret" i Kulturkirken Skåre er åpen for publikum. Filmvisningene skjer i Edda kino, mens temagudstjenesten er i Vår Frelsers kirke, et kvartal fra kinoen.
Guds kvinneroller
På temagudstjenesten søndag er overskriften «Guds kvinneroller». Her forteller forfatter og kulturredaktør i Vårt Land, Alf Kjetil Walgermo, om Bibelske kvinneskikkelser fremstilt - og ikke-fremstilt - på film. Walgermo har skrevet boka "Røff guide til Bibelen" og er også juryformann for Andreasprisen.
Kantor Goos ten Napel og Florian ten Napel preger gudstjenesten med forskjellig filmmusikk, blant annet med temaet fra «Gudfaren»-filmene. Konstituert biskop Anne Lise Ådnøy leder gudstjenesten sammen med prost Rune Steensnæs Engedal.
- Kirken må kjenne sin kultur, svarer Ådnøy på spørsmål om hvilken rolle film har i kirken. - Derfor er også film viktig. Kirken har et budskap og en dybde, historisk og religiøst, som gir klangbunn for tema og symboler. På den måten kan god film være i dialog med kirken.
- Hvilket forhold har du selv til film?
- Jeg har levd så travelt at film ikke har vært prioritert. Men når jeg ser film er jeg kanskje kresen og nysgjerrig? Jeg liker å se film.
- Kunst og kultur er et kjerneområde for kirken
Grunnlaget for kirkens interesse for film ligger blant annet i Kirkens kulturmelding fra 2005. Den oppfordret i sin tid alle landets menigheter til å ta i bruk et bredt spekter av kunstformer og medier i sitt arbeid. Da Kirkemøtet i år hadde kultur oppe som sak, ble det viktigheten av å ta i bruk et mangfold av kunstuttrykk stadfestet på nytt. Kirkemøtet vedtok også at kirkemusikk og andre kunstneriske uttrykksformer er et kjerneområde i kirkens arbeid.
Kulturrådgiver Turid S. Myrholt i Kirkerådet. Foto: Lars O. Flydal, Vårt Land
- Kirkerådet er kjent med at film som kulturuttrykk brukes i konfirmantsammenheng og barne- og ungdomsarbeid generelt. Det er etablert filmfestivaler hvor menigheten samarbeider med den lokale kino om filmvisninger, og eksterne samarbeidspartere som IKO, Damaris og Kirkeakademiene er aktører som har engasjement på dette feltet, sier Myrholt.
- Kirkefolk er storforbrukere av kultur og går av den grunn også mye på kino. Det gjør også «folk flest» - særlig ungdom. Det folk opplever på kino, bør kirken som institusjon være interessert i å ha kunnskap om. Film tematiserer ofte etiske problemstillinger og trosuttrykk, kort sagt levd liv. Ved å øke kirkens kompetanse innen film, skaper man en bevissthet om hva film formidler og hvordan kirken kan bidra til gode samtaler før eller etter en filmopplevelse.
Filmnettverket henvender seg til alle som er interessert i og bruker film i sitt arbeid i menighet eller en kristen sammenheng.
Nettverksmøtets formål:
- ha et fast årlig nettverksmøte for filmengasjerte i kirkelig/kristen regi
- skape felles plattform og forståelse for bruk av film i kirkelig/kristen sammenheng, med tanke på å bygge opp et norsk nettverk om kirke og film. Det er ønskelig at det norske nettverket knytter seg tett opp til det skandinaviske filmnettverk om kirke og film
- drøfte metodeutvikling for hvordan man kan hjelpe folk til å sette ord på en god filmopplevelse, stille gode spørsmål og få til en god samtale om film
- oppleve film
- Kirkerådet håper at nettverksmøtet innfrir på alle disse punktene. Kulepunkt 3 er derfor viktig å utvikle og øke kunnskap om, sier kulturrådgiver Myrholt.
Samtale med en historieforteller
Samlingen legger derfor opp til flere samtaler om film. Mandag 20. august kl. 13.00 leder Turid S. Myrholt samtalen med manusforfatter Harald Rosenløw Eeg om å skrive for lerretet.
- Harald Rosenløw Eeg er både romanforfatter og manusforfatter for film. Samtalen vil derfor naturligvis starte her: likheter og forskjeller i selve skrivearbeidet. «Skjelvet» er en oppfølgingsfilm av «Bølgen». Det vil være naturlig å komme inn på begge disse filmene og deres sjanger, forteller Myrholt.
- Rosenløw Eeg er en historieforteller. Å snakke om historiene han forteller og hvorfor han vil fortelle akkurat disse via film/roman må vi også innom i løpet av samtalen. Resten av samtalen får vel være en dypt bevart hemmelighet inntil vi sitter i stolen og samtaler.