- Det er renessanse, reformasjon og rekreasjon.
Forstavelsen re- kommer fra latin, og betyr “om igjen” eller “på ny”. Renessanse betyr «gjenfødelse». Det er navnet på en kulturoppblomstring som oppsto i Italia på 1300-tallet. Resultatet kjenner vi i en fantastisk oppblomstring i billedkunst og filosofi som har vært med å prege kulturen helt fram til vår tid. Renessansen fødte i sin tur reformasjonen. Reformasjon betyr «omdanning, forandring, forbedring». Reformasjonen ga nytt liv til både gamle og nye kirker. Men i dag skal det handle om rekreasjon. Det betyr, bokstavelig talt «å skape på ny».
Moderne fenomen?
Noen vil hevde at rekreasjon er et moderne fenomen, blitt til som et resultat av overflodssamfunnet, der vi har råd til å ta oss fritid og feriere. I ordboken blir det definert som «å komme til krefter igjen», i betydningen «rekonvalesens», eller som «hvile eller adspredelse». Paulus, derimot, forteller oss om en rekreasjon som er en virkelig nyskapelse.
«Den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til!» (2 Kor 517)
Det er påske-tid og det er pinse-tid. Det er vår og snart blir det sommer. Vi kan med glede oppleve rekreasjon i både bibelsk og moderne betydning av ordet. For vi trenger begge deler: både få nye krefter og få del i nyskapelsen i Kristus.
Tid for å komme seg ut
Edvard Hoem har skrevet en salme som jeg tenker på som en rekreasjonssalme. Språket er tvetydig, men ikke utydelig. Les den sakte, og la ordene ta deg med ut. «Finn fàr i fjell mot høgste tind, og styr din stamn mot ukjend kyst.»
Sommer er tid for å komme seg ut, på nye stier, på ukjente stier, på stier der folk har ferdes før deg og ryddet vei. Haugesund Turistforening gir oss hjelp til å gå på stier som er nye for oss. Turtips i avis og publisert i bokform fører oss ut til naturopplevelser som de færreste hadde funnet fram til på egen hånd. Det gir oss nye krefter og hvile for tanken i kroppens slit. Så «Legg ut, legg ut, du svoltne sjel, og berg din draum i sorg og lyst.» Bruk denne sommeren som Skaperen gir deg til rekreasjon for kropp og sinn.
Men ordene i salmen tar oss ikke bare ut, de viser oss også veien hjem igjen. «Kom heim», er Hoem sin tittel på denne salmen. Han får oss til å høre «fjerne hjarteklokkers klang». Han forteller om «fuglar (som) flyg i himlen inn». Han minner oss om «dei enkle lovnadsord som ber oss over død og grav». Han sier: «Kom heim, kom heim, du barn som rak så vide om, før sol gjekk ned! Kom heim, og kjenn den milde smak av nådens sol, av himlens fred.»
(Teksten fortsetter under bildet.)
Sommeren er tid for å finne veien hjem igjen. Benytt deg av den! Kirken er åpen. Klokkene kaller til gudstjeneste og rekreasjon.
No kallar sol og sommarvind.
Vårt liv spring ut, vår dag er lang.
No lokkar hav og doggvåt skog
og fjerne hjarteklokkers klang.
Far ut, far ut, kjenn himlens regn
og skjelv i nattevindens sus.
La auga gå mot ukjend verd
og styr ditt steg mot ukjend hus.
No lyser blom, no svingar strå,
og dropar heng i sommarvind.
Ein frøsverm svirrar mot det blå
og fuglar flyg i himlen inn.
Legg ut, legg ut, du svoltne sjel,
og berg din draum i sorg og lyst,
Finn fàr i fjell mot høgste tind,
og styr din stamn mot ukjend kyst.
Så herleg er den grøne jord,
med store fjell og vide hav,
så enkle er dei lovnadsord
som ber oss over død og grav,
Kom heim, kom heim, du barn som rak
så vide om, før sol gjekk ned!
Kom heim, og kjenn den milde smak
av nådens sol, av himlens fred.
Så nær oss er den kjærleikshand
som styrer fjerne klotars gang,
som rører oss i framandt land
og tar oss heim til moders fang.
Kom heim, kom heim til faders hus!
Var synda stor, er nåden stor!
Og himlens glede blir eit brus
av tusen venger over jord.
Tekst: Sigve C. Klementsen