Mange forbinder nok skriftemål med den katolske kirke, og i utlandet kan vi ofte se fotoautomatlignende innretninger i kirkene. Der sitter presten på en side av et lite gitter eller lignende, og på den andre siden kneler en troende og bekjenner sine synder.
Slik gjør vi det ikke hos oss. Men det betyr ikke at skriftemålet er forsvunnet fra kirken vår. Luther forutsatte at skriftemålet ble beholdt, selv om vi ikke regner det som et sakrament på samme måte som dåp og nattverd. Det er fullt mulig å be om skriftemål hos våre prester også. Da vil presten høre hva du angrer på og på Jesu vegne tilsi syndenes forlatelse. Dette begrunner vi med blant annet Matteus 16,19 og Johannes 20,23.
Før gudstjenesten 26.februar vil presten sitte i dåpssakristiet fra kl 10. Da er det mulig å komme og skrifte.
Men det er ikke nødvendig å bekjenne med ord for å få syndenes forlatelse. Det du bekjenner for Gud i ditt hjerte og angrer på, får du tilgivelse for.
Noen ganger er det likevel godt å få høre helt konkret at du er tilgitt. Derfor skal vi ha det som kalles alminnelig skriftemål i gudstjenesten denne dagen. Det foregår på den måten at den vanlige syndsbekjennelsen blir litt utvidet. Presten vil holde en såkalt skriftetale, deretter kan de som vil komme fram og knele på alterringen. Presten vil gå fra den ene til den andre, legge hånden på vedkommende hode og si: På Jesu Kristi ord og befaling tilsier jeg deg alle dine synders nådige forlatelse. I Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn.
I fastetiden skal vi følge Jesus på veien opp til Jerusalem. Vi skal tenke over vår egen del i det som førte han til korset. Da er det godt å kunne innlede dette med å stoppe enda mer opp enn vanlig, tenke over hva galt jeg har gjort i tanker, ord, gjerninger og forsømmelser. Og konkret få høre at jeg er tilgitt. Gud har vunnet over død og synd.
Velkommen skal du være.