Men vi skal også få se fremover mot en annen virkelighet, den virkelighet som er Guds.
"Salige er dere, dere som sørger for dere skal trøstes" sier Jesus i søndagens evangelietekst . Er ikke det litt lettvint å si? Salig betyr noe i retning av lykkelig, fullendt. Og det er da ikke det vi føler i sorgen? Det er faktisk en selvmotsigelse. Sorgen er vond. Den river og sliter, eller den er der som en grå og klam tåke i hodet. Det er ingen lykke, det er nattsvart mørke. Hvordan kan Jesus si noe sånt?
Det er ikke godt å ha det vondt. Og det er ikke det Jesus sier. Men han sier noe om at når vi er nakne og avkledde, sårbare og sørgende, da er vi i Guds nærhet.
La oss sammen åpne døren inn til sorgens rom. La oss sitte der i stillhet. og la oss forsøke å se Gud.
Kanskje nettopp sorgen gjør det vanskelig å se. Kanskje blir sorgen til et rop, en protest. Hvorfor Gud, hvorfor? "Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg". Kanskje overveldes troen av tvil
La det få være der. I sorgens rom er det plass til både sinne og bitterhet, vantro og tvil. For sorgens rom er også Guds rom
Og i sorgens rom finnes også minnene. Minnene om det som en gang var. Smerten over døden er farget av livets gode minner. Sorgen har også livets vakreste farger i seg. Når vi har fått oppleve å leve nært et annet menneske, farges sorgen av lyse og vakre minner. De skal også få være i sorgens rom.
For noen har ikke minnene bare gode farger. Fargene er frosset fast i opplevelsen av noe som aldri ble. Håp som aldri ble oppfylt. Men det skal også få være der. I Guds rom er det plass til alt. Og i Guds rom tegnes vi alle med farger, skapt av Guds minne om oss. I Guds minne finnes ingen mørke farger, ingen fastfrosset drøm.
I Guds minne er du salig. Lykkelig og fullendt. Jeg tror at det er noe av det Jesus forsøker å formidle i saligprisningene
Vi skal stoppe opp i sorgens og minnenes rom allehelgen. Men vi skal også se fremover mot en annen virkelighet. For det kommer en dag hvor Guds virkelighet også skal være vår, hvor Guds drøm om oss og våre kjære skal være hele sannheten. Det kommer en dag hvor vi skal føres til kilder med livets vann, og hvor Gud skal tørke bort hver tåre fra våre øyne. En dag hvor døden ikke skal være mer, hvor det ikke skal være flere graver å stelle. En dag hvor minnet om den som er død, er forvandlet til gjensyn.
Vi skal minnes og sørge over våre døde. Men vi skal også få drømme den gode drømmen, om Gud som blir alt i alle. Det er å sørge med håp.
"Salige er de som sørger, for de skal trøstes" Det er ikke godt å ha det vondt. Men la oss minne oss selv og hverandre på at Gud er nær, at du selv og dine kjære finnes i Guds drøm og i Guds fremtid. La håpet være tent i liv og død. Du er ikke glemt av Gud.